folk. Nå har han fått en tilknytning til et større plateselskap, RCA, og nå foreligger "Country Squire", og som tittelen antyder, her er det reinspikka country som gjelder. Squire betyr forresten et gods, eller å eie et gods.
Og det er det tittellåta og albumets første spor dreier seg. Drømmen om å kjøpe et lite gods på landet og trekke seg tilbake med sin utkårede der. Dermed er det dobbelt bunn i albumtittelen:
Dette er blitt et skikkelig bra countryalbum i mine ører. Det er enkelt og nært med god instrumentering og fine tekster. Det har i det store og det hele alt ei god countryskive skal ha, og Childers viser med dette at han er en artist som virkelig er å regne med. Det eneste lille jeg har å utsette er at de fleste låtene glir over i hverandre ved hjelp av små mellomspill. Jeg foretrekker at en låt har en distinkt begynnelse og slutt, men i det store bildet så er det egentlig bare småpirk.
Creeker er en låt som skiller seg ørlite ut i og med at den ikke går i fullt så rask takt som de andre, og den er blitt en aldri så liten perle om sjokket det er for en landsens gutt å flytte til storbyen. Her i en liveversjon:
En morsom låt er Ever Lovin' Hand med en original, men likevel naturlig innfallsvinkel til å være en sang om lengselen etter kona når man er ute på turné:
Skivas største høydepunkt er for meg Peace of Mind, historien om en amerikansk gjennomsnittsfamilie. Fortalt med kjærlighet, varme og respekt. Rett og slett en av de aller beste nye countrysangene jeg har hørt i år! Her en liveopptreden fra Grand Ole Opry:
Dette er ei skive med bare ni låter, men jeg er blitt glad i alle som en, det være seg Bus Route, House Fire, Matthew eller de to andre låtene. Tyler Childers er for meg en troverig artist som forteller gode historier til nydelig og ekte countrymusikk. Og det inntrykket bærer karakteren preg av, dette er et av de beste countryalbumene vi vil få i år.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar