Tidligere TNT-vokalist Tony Mills er ute med sitt sjette studioalbum, et album som dessverre ser ut til å være hans siste. Han opplyste i vår at han var blitt rammet av kreft, og at sjukdommen var kommet for langt til at det kunne gjøres noe for å kurere den. Det gjør at denne skiva får et trist bakteppe, men samtidig må det sies at Mills gir seg på topp.
Jeg har hørt skiva mange ganger nå, og musikken har gradvis vokst hos meg. Til å begynne med var det rundt halvparten av de ti låtene jeg likte, men etter at jeg bestemte meg for å skru opp volumet en tanke har flere og flere låter falt i smak. Til slutt så er dette blitt et eminent album fra en knakende god rockevokalist.
The Westside er et meget godt åpningsspor:
Gjennomgående på skiva så er det tette, solide låter. Mills har helt tydelig fått med seg musikere som gir han et musikalsk uttrykk som han føler seg vel med. Han har ei mer enn fabelaktig stemme som gir låtene dybde. Tittelsporet er også tøffe saker:
We Sold Your City er også en hissig og tøff sak:
Avslutningssporet Gunfire er min største favoritt her. Den har alt en røff rockelåt skal ha, og er trygt inne på min spilleliste over Årets låter:
Running Guns, Black Sedan, Crackin Foxy og Code of Silence er også utmerkede låter som fortjener å bli mye spilt. Bonnie's Farewell skiller seg litt ut, den er tanke neddempa i forhold til de andre låtene og har også med en sax i lydbildet. Mills viser her den mer følsomme sida av stemma si, og det løfter en ellers litt anonym låt. F.B.I. er den eneste låten som ellers trekker litt ned, jeg synes den blir en tanke hesblesende.
Men disse innvendingene er egentlig småpirk fra min side, for helhetsinntrykket er mer enn solid. Er dette Tony Mills' musikalske farvel så er det en avskjed han kan være meget stolt over. Det er egentlig bare å si: THANK YOU FOR THE MUSIC!
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar