Fredag kom endelig Ida Jenshus sitt 6. studioalbum. Endelig fordi hun i forkant har gitt ut tre singler som i mine ører bad bud om noe meget bra. Dessuten hadde hun en konsert på Interstate 19 - Oslo Aericana Weekend i vinter som fikk meg til å skjønne at dette var et album verdt å vente på. For å være ærlig så synes jeg hun på de par siste skivene har vært vel melankolsk, og sjøl om det melankolske draget fortsatt er der så er det ikke så utprega her. Når det er sagt så har Ida en stemme som passer meget godt til en melankolsk stemning i musikken. Og her på dette albumet er det en passe dose av alt, og da blir det noe i nærheten av en innertier for meg.
Det begynner med Actor/Second Try, og som en forstår på tittelen er dette egentlig to låter som glir over i hverandre. Den første, på rundt 2 min er en behagelig start på skiva, mens den andre forteller meg som lytter hvordan dette blir utover på plata. Det er melodiøst og musikken har mange fasetter.
Så får vi Love You A Little Less, som er en aldeles nydelig låt om et forhold som har vært, men der en fortsatt bryr seg om den en har vært sammen med og skulle ønske at en hadde elsket vedkommende litt mindre. Det er en bakgrunnskoring her som virkelig tar meg og gir meg gåsehud, og instrumenteringa er noe av det beste jeg har hørt i en Ida Jenshus-låt.
Ida tilbragte mye tid i USA i perioden hun skrev låter til denne skiva. Hun har ikke vært kjent for så mange sanger med politisk innhold, men den første singelen Heartland kan vanskelig forstås som annet enn et innlegg i debatten rundt grensemuren mot Mexico:
Just A Dream er den av låtene på skiva som jeg ikke hadde hørt fra før som jeg er blitt mest glad i. Musikken er fengende og det hele er så vakkert at gåsehuden melder seg igjen hos meg. Og igjen den nydelige bakgrunnskoringa som jeg nevnte over.
Til slutt må jeg ta med That Morning, som også har kommet som singel på forhånd. Med en tekst som jeg kan kjenne meg veldig godt igjen i fra et tidligere forhold. "Do you remember that morning/when everything felt so right". Det er bare så vakkert formidla av Ida og bandet hennes. Så kan en sjølsagt spekulere på om de mange tekstene om brudd og kjærlighet som var handler om bruddet med forloveden og bandmedlem Alexander Pettersen, men det får stå åpent. De samarbeider fortsatt musikalsk, og det er jeg som lytter meget glad for.
Da har jeg gjengitt halvparten av låtene på skiva. Men den andre halvparten er også betagende sanger som virkelig berører meg. Jeg har hørt på denne musikken mange ganger nå i helga og jeg kan ikke si anna enn at jeg er vilt begesitra. Det er en klasseproduksjon av Ida sjøl og nevnte Pettersen, og lydbildet er variert, men tvers igjennom nydelig.
Takk Ida for et album som hvis hukommelsen ikke svikter meg helt må være den skiva som har berørt meg mest til nå i år.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar