Chris Stapleton - "From a room: Volume 1"

Det er to år siden Chris Stapleton kom fra "ingensteder" og slo ned som en veritabel bombe under Countrt Music Awards med en åtte minutters opptreden sammen med Justin Timberlake som det fremdeles går frasagn om og tre priser; Årets album, Årets nykommer og Årets mannlige artist. Her kom altså en høy kar med dyp røst med en annen type country enn det som ble spilt på radiostasjonene; en country med sjel, og med musikk og tekster langt fra partycountryen som omhandler "driving trucks and drinking beer with pretty gitls".

Og sjøl om countryradiostasjonene tviholder på partycountryen, som gjør at flere countryartister åpent innrømmer at de gir ut annen musikk enn de egentlig vil og spiller fint lite av Stapleton så føyk "Traveller" opp til 1. plass på Billboard 200 etter dette bombenedslaget. Og årets oppfølger har toppa countryalbumlista og nådde nr. 2 på Billboard 200. En Grammy ble det også.

Stapleton er fra tidligere kjent som en meget respektert låtskriver og har levert flere hits til Kenny Chesney, George Strait, Darius Rucker, Brad Paisley og Adele for å nevne noen. Og han har også bakgrunn fra bluegrassbandet The SteelDrivers. Men farens dødsfall gjorde at han begynte å orientere seg mot en solokarriere og den har altså vært svært så suksessfull så langt. Og det er mer i vente, for "From a Room: Volume 2" kommer 1. desember.

Volume 1 har ni spor og det er ikke mye party for å si det sånn. Tekstmessig er det om forhold som ikke fungerer eller går over styr og om rusinntak. Åpningssporet "Broken Halos" er et godt eksempel i så måte:

"Last Thing I Needed, First Thing in the Morning" er en klagende sang om hun som drar sin kos om morgenen:

Stapleton har ei stemme som passer perfekt til den type låter og med den tematikken. Det gjør at jeg som lytter virkelig tror på han, og tror på den smerten som han formidler.

"Second One To Know" er en tøff rocker:

"Up To No Good Livin'" er lettere musikalsk, men tematikken er fremdeles ikke av den mest lystelige:

Så kommer "Either Way" og "I Was Wrong", to seige, klagende sanger med en god del soul inn i musikken, sanger med mye smerte. Kanskje de to låtene jeg minst har fått tak på, men de framføres også med stort patos og innlevelse. "Without Your Love" er ikke så seig og litt lysere tekst. "Them Stems" er en bluesaktig sak om å røyke dop:

Skiva avsluttes med "Death Row", og som tittelen viser så er det ingen lystig sang. Det er den dødsdømte som gjør seg klar til sin siste reise, enkelt og greit.

Dave Cobb står også bak produksjonen her, han er sentral i mange alt. countryutgivelser, det er nok å nevne Jason Isbell og Sturgill Simpson. Virkelig deilig er det å registrere at Chris Stapleton ikke går på akkord med seg sjøl, han spiller inn og framfører den musikken han ønsker å formidle og det får han lov til av Dave Cobb. Jeg gleder meg virkelig til "From a room: Volume 2"! Første singel derfra, "Millionaire" er sluppet i dag, men jeg har ikke rukket å høre den ennå.

"Volume 1" er nominert til Årets album til Country Music Awards i begynnelsen av november, sammen med bl. a. Jason Isbell og Little Big Town.

Karakter: 5,5.