Javel, så har jeg endelig latt ørene få oppleve ei skive med Devin Townsend. Det var på tide, for å si det mildt ... For denne canadieren er en av de virkelig store innen heavy metal, og det er ikke måte på hvor mye musikk han har gitt ut med smått og stort. På profilbildet på Spotify ser han mer ut som en byråkrat eller matteprofessor enn en heavy metalmusiker, men det er kjekt å se og høre at skinnet bedrar!
Uansett, dette er musikk Townsend laget under pandemi-lockdown, og er til tider mektige saker. Et album med et sterkt maritimt preg, noe som går igjen i flere låter. Som tittellåten Lightworker, en låt med mange fasetter. Om det å rakrygget møte farer og utfordringer og være et lys for de som trenger det. Det blir ikke stort mektigere enn det:
Equinox er også mektige saker.. Som på flere låter varierer Townsend vokalmessig mellom en følsom og mild stemme til en mer aggressiv rockevokal. Det fungerer meget bra i mine ører, og her jeg kan se for meg bølger som slår mot land når jeg hører denne musikken:
Jeg liker også Call of the Void der Townsend ber oss om å beholde roen hvis verden er negativ til det vi har å gi. Det verste da er å frike ut:
Tar også med det mangeslugne avslutningssporet Children of God sjøl om det er over ti minutter langt. Og her er det bare å lene seg tilbake og nyte en mester utfolde seg, for det er musikk som har et sterkt drømmende preg. Dette kan trygt kalles en komposisjon og ikke en låt, og Townsend har her henta inspirasjon fra mange sjangre og mange musikkulturer.
Jeg har her tatt for meg det ordinære albumet med ti låter. Townsend har også gitt ut en De Luxe-utgave med ti ekstra låter. Ved nærmere ettertanke burde jeg jo ha tatt for meg det, men det ble nå denne utgivelsen med ti. Og her er det egentlig bare en låt der jeg ikke henger helt med. Ellers er dette et lite mesterverk, og Devin Townsend er en musiker jeg bare må høre mer på!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar