Gabe Lee - Honky Tonk Hell

Gabe Lee kom med sitt debutalbum "Farmland" ifjor og han fikk god omtale. Så når han kom med oppfølgeren allerede nå så vakte det min interesse. Spesielt etter at en Youtuber jeg følger, Grady Smith, kalte dette for årets beste countryalbum så langt. Grady Smith er en amerikaner på rundt 30 som følger countrymusikken tett og som ser hele bredden, altså også til de som ikke tilhører mainstream, som Gabe Lee her. Han er en lun fyr som har sine meningers mot når det gjelder musikken han er aller mest glad i, og er derfor en som er verdt å følge for å henge med på det som skjer innafor sjangeren over dammen.

Så over til Gabe Lee, en artist og låtskriver født og oppvokst i Nashville og i en musikalsk familie. Moren er klassisk pianist og vi hører innflytelsen fra henne på flere låter der pianoet er sterkt tilstede i lydbildet, ikke minst i Emmylou, som er en ren pianoballade.

Albumet åpner med tittellåten og der får vi et møte med den mer rocka Gabe Lee. Et av de sterkeste sporene på skiva:

Piece of Your Heart er oppbyggingsmessig en av de rareste låtene jeg noengang har hørt. Aldri har jeg hørt så mange taktskifter i løpet av en sang som her. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Først og fremst er det uvant og det gjør det hele litt rotete. Likevel er det fine partier i låten og jeg tar den med så dere kan dømme sjøl:

Så er det låten jeg er blitt mest glad i og som har funnet veien inn på lista mi over Årets låter, nemlig Babylon. Denne går rett til mitt musikalske hjerte med en bittersøt tekst som passer utmerket til musikken:

Det er disse tre første og de fire siste av de i alt 11 låtene på skiva som jeg liker best. Ikke dermed sagt at de fire imellom er dårlige, det er mye bra der også, men det er altså de tre første og fire siste jeg har festa meg mest ved. Og det er musikk som som nevnt går til hjertet på meg og med harmonier som jeg er glad i.

Det er noen skikkelig rocka låter på skiva, som tittelsporet, All Dogs Goes to Heaven og her Susannah. Jeg synes at Gabe Lee klarer å vise at han behersker alle typer musikk han gir seg i kast med på denne skiva, han har en musikalitet som jeg er blitt glad i, og han viser innlevelse i måten han framfører sangene på:

Lee har også en følsom side, og den kommer veldig fint fram i avslutningssporet Blue Ridge Goodbye. En låt som både musikalsk og tekstmessig passer godt til å ende opp ei meget bra skive:

Ergo kan jeg forstå begeistringa til Grady Smith når det gjelder denne plata til Gabe Lee og den smitter i stor grad over på meg. Dette er musikk som jeg trygt kan anbefale!

Karakter: 5.