søndag 25. desember 2022

Årets album 2022 - 20-11

Da er tida kommet for å oppsummere årets musikkår og gå gjennom den beste musikken jeg har hørt i år. Denne gangen blir det en topp 20-rangering av de beste albumene, og jeg vil presentere de i to innlegg. Jeg vil presisere at det er mange album jeg dessverre ikke har rukket å høre på. Det har vært et travelt år, og jeg skulle ønske jeg hadde rukket over mer. Men sånn er det, her er albumene jeg har rangert fra 20 til 11:

20. Benedicte Brænden - Raging River

Et mer enn solid album fra Benedicte Bræden, der hun med sin stemme sprer varme og godfølelse til meg som lytter. Et album som beviser den store bredden og den høye kvaliteten på norsk amerikana om dagen.

Anbefalt låt: Can't Feel My Heart

19. Jesper Lindell - Twilights

 

Det har kommet veldig mye bra fra Sverige i år, og en av de, Jesper Lindell, oppdaget jeg ved en sprø tilfeldighet. Da det plutselig begynte å spille fra mobilen i lomma, og Spotify der hadde funnet fram til denne svensken som jeg aldri hadde hørt om før. Men det var musikk som jeg med en gang falt for. En slags poprock med et islett av blues og jazz her og der. Og tilsammen ble det en herlig miks!

Anbefalt låt: If There Comes A Time

18. Michael Weston King - The Struggle

Engelske Michael Weston King kjenner jeg fra duoen han har med kona Lou Dalgleish, My Darling Clementine, som jeg er stor fan av. Men i år har han begått et soloalbum av høy klasse. Med varme gode låter av kjent merke fra den kanten, men også med en sterk låt med brodd mot han som var USA's 45. president og som har satt seg i hodet at han skal tilbake i den rollen.  Et album til å bli glad i!

Anbefalt låt: Weight of the World

17. American Aquarium - Chicamacomico


BJ Barham er en av mine største favoritter innen låtskriving. Han skriver nesten bare tekster som når inn til hjertet mitt. På dette albumet her om håpløsheten han følte etter at USA ble rammet av tragedier som Kongresstormingen, coronapandemien, naturkatastrofer med bakgrunn i menneskeskapte klimaendringer, skoleskytinger og overgrep og drap fra politiets side. Men også om det å miste en mor, sett fra hans eget, men også fra farens perspektiv, som mistet sin livsledsager gjennom mange, mange år. Og om de små gledene i livet, som å synge sin datter i søvn, eller om låten som får opp humøret etter å ha opplevd noe trist. Uansett hva det er så skriver BJ Barham låter og tekster som berører. American Aquarium skal spille i Oslo 21. februar, da er jeg blant punblikum.

Anbefalt låt: All I Needed 

16. Carson McHone - Still Life

 

Dette er albumet som reddet meg etter at vår tids Hitler gikk til angrep på Ukraina og snudde hele vår hverdag på hodet. Gitt ut dagen etter invasjonen ga Carson McHone meg et glimmer av håp om at verden kan bli bra igjen igjen en gang langt der framme. En mer rocka McHone enn på forrige album, med med betagende musikk og med en stemme som fikk meg til å slappe av når jeg trengte det som mest. Et tvers igjennom nydelig album!

Anebfalt låt: Fingernail Moon

15. Embla and the Karidotters - Hello, I'm Embla

Razika er historie, men Embla Karidotter har ikke lagt musikken bak seg. Hun debuterte som frontperson for eget band med ei kanonskive i skjæringspunktet mellom country og amerikana. Åtte låter med gode historier fortalt med humør og innlevelse, dette er ei plate som gjorde meg skikkelig glad da den kom. Og et nytt bevis på at landet vårt er bredfullt med talentfulle musikanter som lager råbra musikk!

Anbefalt låt: Home

14. Amanda Anne Platt & The Honeycutters - The Devil and the Deep Blue Sea

Fra 8 til 20 låter! Ti låter med fullt band (The Devil), ti låter mer akustisk (The Deep Blue Sea). Behagelig og fengende i første halvdel, ettertenksomt og dvelende i andre halvdel. Og en totalpakke som tar meg med hud og hår. Dette albumet ga meg hardt tiltrengt indre fred i en verden som jeg følte gikk mer og mer av hengslene i løpet av året. Jeg måtte jobbe litt mer med låtene på del 2, men til slutt så elsket jeg hele dette omfangsrike albumet.

Anbefalt låt: The Devil

13. Ashley McBryde - Ashley McBryde Presents: Lindeville

Ashley McBryde har sammen med Midland og Zach Bryan fornyet mainstreamcountryen og i år kom hun med dette friske og morsomme albumet som tok meg med storm. Inspirert av låtskriver Dennis Linde (Burning Love, Goodbye Earl) sine tegninger av den tenkte småbyen Lindeville og hans planer om å lage musikk som skildret livet der. Så langt kom han ikke før han døde, men Ashley McBryde tok tak, samlet noen musikervenner over noen tequilashots og kom opp med den ene låten mer fornøyelig enn de andre. Og også låter til ettertanke, som Gospel Night at the Strip Club, der Jesus like gjerne kunne være den som spanderte en øl på deg. Og McBryde lot sine medmusikanter skinne vokalt. Ei plate breddfull med humør og musikkglede, ei plate verden trenger slik den er nå!

Anbefalt låt: Bonfire at Tina's

12. First Aid Kit - Palomino

Tilbake til Sverige, som også ga meg strålende album med Hurula og Wilmer X i år, men der den største gleden var et First Aid Kit tilbake til røttene fra deres fenomenale debutalbum The Lions Roar fra 2012. Det virker også som at Klara og Johanna Söderberg er på et godt sted i livene sine fordi mange av låtene er en hyllest til den store og gode kjærligheten, og til en partner som gir en glede i livet. Harmoniene er av en annen verden, det er fete basslinjer, det er riff som tar meg og det er stemmene til Klara og Johanna som rett og slett forfører meg og leder meg inn i behagelig verden jeg bare vil være i så lenge som mulig.

Anbefalt låt: Out of my Head

11. Roy Lønhøiden - Fra hånd til munn

I omtalen av dette albumet beskrev jeg Roy Lønhøiden som en skjult nasjonalskatt, og det står jeg ved. Han er en stillferdig type fra de dype skoger innmed svenskegrensa. Og mange av hans sanger handler om det stille, men ofte fysisk krevende livet ute i skauen, langt fra byenes asfaltjungel. Det er her Lønhøiden føler seg hjemme, det er her han finner inspirasjon til sanger som gir meg som lytter dette sårt tiltrengte pusterommet jeg trenger slik verden er nå. Det er få, om noen, som skriver finere sangtekster her til lands, og for det burde Roy Lønhøiden vært mye mer kjent. Men jeg tror ikke det livet er noe for han. Han vil leve stillferdig og fortsette og gi oss sanger til ettertanke og sanger som gir oss indre ro.

Anbefalt låt: Billy

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar