torsdag 8. desember 2022

Whiskey Myers - Tornillo


Denne skiva har stått  på lista mi en stund all den tid den kom ut 29. juli, men endelig har jeg funnet tid og rom til å dypdykke i den. Dette er Whiskey Myers' 6. studioalbum, og som med det sjøltitulerte albumet som kom i 2019 har de gjort produsentjobben uten innblanding av andre. 

Dette Texasbandet står solid planta i sørstatsrocken, men med noen islett av country, og tilsammen blir dette både røft og tøft, men også melodiøst og altså mer countryaktig til tider. En balansegang jeg synes de mestrer til fulle, og som en del andre band har noe å lære av.

John Wayne åpner det hele, uten at den legendariske westernskuespilleren er nevnt i teksten. Den er om det å komme ut i livet igjen etter pandemien og om en klode som går opp i flammer, eksemplifisert med de store skogbrannene i California. Dette er herlig, tøff og melodiøs rock der frontmann Coby Cannon også gjør en strålende innsats på munnspillet. Dessuten, videoen gir meg litt John Waynefølelse, bare så det er sagt.

Feet's er mer rett fram countryrock, og med en fet blåserekke som gir både denne og flere andre låter en ekstra fres og tyngde. Denne her fenger meg som bare fy!

En låt som gjør inntrykk er For the Kids, om et ekteskap som ikke fungerer lenger, men der en ber den som er på vei ut om å holde ut noen år til for barnas skyld, slik at de ikke skal bli som dem. Litt kontroversielt, for i mange tilfeller er det bedre for barna at foreldrene skiller lag istedet for at de skal vokse opp i et hjem med kulde mellom foreldrene. Når det er sagt så klarer Coby Cannon på glimrende vis å få fram desperasjonen og sorgen som ligger i denne teksten.

Mission to Mars er en heftig låt med et kor som gir meg countrygospel-vibber. En refleksjon over milliardærene som reiser ut som romturister mens en sjøl strever med en jord som ikke lenger gir en den avlinga den gjorde før. Da er det lett å drømme om sin egen tur til Mars, som blir en metafor for frihet fra det hverdagslige åket som gir en stadig mindre penger på konroen.

Til slutt tar jeg med Other Side, en fars råd og veiledning til sitt barn. Om at ikke alt som glimrer er gull, at det beste er å satse på den trygge og stabile kjærligheten i hjemmet.


Så dette her er et nytt, sterkt album fra Whiskey Myers. Jeg digger det fete, røffe lydbildet på mange av låtene. den heftige blåserekka og den herlige koringa. Enkelte låter har et islett av blues, og jeg er ikke en bluesfyr, men Coby Cannon & co klarer å løfte de låtene også. 

Karakter: 5/6.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar