The Yum Yums - Poppin' Up Again

For fire år siden ble jeg tatt på senga av at The Yum Yums fortsatt eksisterte da ga ut sin første skive på sju år. Fire år er altså gått og jaggu meg er ikke Morten Henriksen & co her igjen med 14 bekymringsløse låter, stort sett om den store kjærligheten til unge, vakre damer. Det virker som tida har stått stille for Henriksen & co for i en alder av rundt 60 synger han og bandet på som om de var en gjeng på slutten av pubertetstida. Jeg får assosiasjoner til tegneserien Archie, om den bekymringsløse tilværelsen til amerikanske, pene collegeungdommer når jeg hører på denne musikken her.

Og jeg liker det fortsatt! Hvorfor skal all musikk være dønn seriøs? Misforstå meg rett, dette er et band som er dønn seriøse i det de holder på med. Her går de ikke på akkord med musikken de er tro mot, og dette kan de, det oser kvalitet midt oppe i det bekymringsløse og ungdommelige. Men noe musikk skal bare være underholdning, og tusen takk for at The Yum Yums har skjønt det og leverer i forhold til det! Og med låttitler som Baby Doll, Whole Lotta Kissin', Candy, Everybody Loves My Baby og Sweeter Than You skjønner en at det ikke er denne plata en skal gå til om en vil ha en løsning på utfordringene verden står i.

Over til musikken, her er Got Me Good:

Whole Lotta Kissin' er også bare rett ut herlig:

Candy har fått plass på spillelista der jeg nominerer låter til min "Årets sanger"-kåring. Hvorfor? Fordi den er den herligste låten på denne skiva! Merk også den deilige koringa!

Everybody Loves My Baby er også bare så fengende og god:

Til slutt tar jeg med Sweeter Than You, og jeg registrerer med det at jeg har tatt med nesten alle låttitlene jeg nevnte tidligere her som eksempler på hva for type sanger du får på dette albumet:

l

La gå med at dette ikke er et band som finner opp kruttet, og at enkelte av låtene er litt enklere i snittet enn de jeg har presentert her. Det viktigste er at Morten Henriksen og hans kumpaner i The Yum Yums gir meg glede og humør i en verden preget av dystre nyheter på alle bauger og kanter. Jeg vil påstå at mer enn noen gang er slik musikk viktig. Ikke i "opium til folket"-øyemed, men for at vi skal få litt pause slik at vi kan klare å hanskes med det som skjer i en mer og mer gal verden.

Karakter: 6/6.