Jeg aner ikke hvordan jeg ble oppmerksom på Lovebugs, men jeg har ihvertfall begynt å følge de på Spotify, og derfor fikk jeg varsel om nytt album fra dem sist fredag. Det første siden debuten i 2007. Og nysjerrig som jeg er måtte jeg sjølsagt høre på hva dette var for noe.
Jeg vet ikke mer om dem enn det jeg har sett på Facebook og det lille jeg har kunnet hente ut av Spiotifykontoen deres. Men etter det jeg kan se består bandet av Alis Lund-Johansen, Christina Amundsen, Live J. Bruseth, Monica Amundsen og Silje Stubø Solstad.
Og jeg kan ikke si annet enn at jeg har kost meg med denne musikken de siste dagene. Noen av låtene er blant de kuleste jeg har hørt i år, enkelt og greit. Som åpningssporet Circus, som har en fin lekenhet over seg. Det er en sterk vokal kombinert med en nydelig koring som gir låten en ekstra dimensjon
Den lekenheten jeg nevnte vises egentlig over hele albumet fordi dette er et band som leker seg med flere sjangre og musikalske uttrykksmåter. Mange av låtene er dessuten skikkelig melodiøse, noe jeg setter stor pris på. I så henseende er Kick en gromlåt som jeg er blitt ordentlig glad i.
Warrior er en låt vi får i to tapninger. Den første er med et mannlig vokalt innslag på spansk, og da jeg fikk opp videoen lærte jeg hva denne låten egentlig handler om. Lovebugs driver nemlig en innsamling for kvinnegruppen Fanm Djanm i Amigitos i Den Dominikanske republikk, der videoen også er spilt inn. For å sitere fra innsamlingens Facebookside, så er "denne gruppen et samlingssted hvor de lokale kvinnene lærer om alt fra prevensjon til ferdigheter som kan gi de inntekt". Låten er en hyllest til de kvinnene som kjemper denne kampen for likeverd og for å kunne sjøl bestemme retningen for sine liv.
Helt til slutt i albumet får vi høre hvordan låten var fra starten av, altså det første opptaket. Før de dro til Den Dominikanske republikk og fikk laget den om til slik den er i videoen. Så man kan nok si at dette er den bærende låten på dette albumet.
Men jeg er også blitt glad i den livsbejaende og bekymringsløse feelgoodlåten If I Go South. Her får jeg faktisk en liten følelse av country, både over musikken, stemninga og teksten:
Den musikalske inspirasjonen som Lovebugs har fått gjennom sin forbindelse med Den Dominikanske republikk merkes også i den fengende breakuplåten Leaving. Også her en nydelig koring som setter en ekstra spiss på det hele.
Det er også mange flere kule låter på dette albumet, som Troubled, Devil, Queen og tittelsporet OverLoved. Låter som viser den musikalske lekenheten dette bandet har. Det er en variasjon i musikken her som gjør dette til et spennende album.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar