Smash Into Pieces - Ghost Code

Svenske Smash Into Pieces ble jeg for alvor oppmerksom på i anledning deres deltakelse i Melodifestivalen ifjor med Six Feet Under, som ble min store favoritt der. De endte opp på 3. plass, noe de også gjorde i år med Heroes Are Calling. Også det en sterk låt, men svenskene er så bundet av sin Eurovisionsuksess med mainstreampop at det gjør at artister fra andre sjangre ikke har sjanse til å vinne. Trist, for også Sverige kunne hatt godt av å prøve noe helt annet av og til.

Nok om det, jeg kan ihvertfall si at jeg liker det jeg hører på denne skiva. Men der mange metalband ofte har lange låter kjører SIP stort sett med 3 - 4 minutters låter. Kjennemerket deres er at det er melodiøst, og at de så og si fra start går rett inn i essensen i låtene, og vi kommer fort til refrenget. Som her i åpningssporet Trigger: 

Noen vil kanskje peke på at det blir for lettvint, men hvert band har sin stil og at SIP velger å kjøre med såpass kompakte låter synes jeg fungerer godt. Likeså som jeg kan like andre band som har lengre låter, gjerne med omfattende instrumentalpartier. For meg fungerer begge deler. 

Afterglow har en litt sår tekst som kretser rundt det faktum at vi alle bak det ytre vi viser har ulike sår som vi bærer på. En litt saktere oppbygging her, men det må til med en slik tekst, det underbygger de følelsene som ligger i den:

Jeg tar ikke med de to MF-låtene her. Vil presisere at jeg digger de også, men de er nok kjente for det store publikummet. 

Flow er en intens låt som er en av mine største favoritter her. Jeg liker intensiteten og energien, samt den herlige rytmen som ligger i denne låten her:

Vokalist Chris Adam Hedman Sörbye har en intens og insisterende vokalstil som passer meget godt til SIP's muaikk. Han er også en perfeksjonist, venner fra ESC Norge som var og dekket finalen i MF ifjor kunne fortelle at han benytta enhver anledning til å terpe på sin vokal. Som f. eks. mens han gikk i gangene, eller til og fra scenen i forbindelse med prøver og opptredener.

Let It All Out er også en intens låt, og viser at man kan få til god rock sjøl med låter på godt under tre minutter:

Apocalypse DJ sin inntreden i bandet i 2015 førte til at bandet fikk et mer elektronisk drag over musikken. Jeg er stort sett ingen fan av EDM, men jeg synes det funker bra her fordi det alltid er rocken som er i førersetet musikalsk. At man da tilfører litt synth eller annen EDM er da mer for å krydre gryta for å si det sånn. 

Jeg kunne egentlig valgt hvilke som helst låter, for jeg synes alle er skikkelig gode, som f. eks. Venom, Out Of Here og Sleepwalking. Men jeg ender opp med avslutningssporet Bleed, som jeg også synes er en kremlåt:

Jeg har fint lite å utsette på denne skiva. Smash Into Pieces tar meg med på en 38 minutters reise som jeg får lyst til å bli med på mange ganger. Nevnte jeg at jeg digger at det er melodiøst? Vel, da er også det tatt med!

Karakter: 6/6.