Cody Jinks - Change the Game

Cody Jinks er artisten som går sine egne veier, som  ikke tilhører noe plateselskap og som ikke har noen bindinger til countryeliten i Nashville. Texaneren gir ut sine album sjøl, og har hatt stor suksess med det. Hans mest strømmede låt, Loud and Heavy har 203 mill. lyttinger på Spotify, og da skjønner jeg godt hvorfor han ikke ser noen hensikt i å binde seg til et stort selskap. For Jinks vil ikke være mainstream, han vil gi ut den musikken han til enhver tid føler før.

Jeg syntes nok hans forrige album, Mercy i 2021 var et lite knepp ned fra hans tre tidligere album, men her er Jinks tilbake på sitt aller, aller beste. På denne skiva her er det ikke en eneste låt jeg ikke føler nærhet til. Det er så ekte og dypfølt det han kommer med i hver eneste låt, og det gjør at jeg tror 100% på det han forteller. Enten det er sjølopplevd eller han forteller historien til noen han kjenner eller til en fiktiv person så føles det uansett ekte og ærlig.

Sondringen mellom å leve et gudsfryktig liv og det å skjene ut i grøfta og møte alkoholens fristelser er en gjenganger i flere av Jinks' låter. Så også på den meget sterke åpningslåten Sober Thing. Du trenger ikke å være religiøs for å bli berørt av en setning som I'm closer to the Master than the sober thing:

I Cant't Complain er en fengende og deilig låt av beste Cody Jinks-merke. En låt med et sterkt driv som jeg elsker, og som vanlig med en tekst vel verdt å lytte til:

Det å slite psykisk er også noe Jinks er en del innom i sine tekster, som her på A Few More Ghosts. Jeg har aldri opplevd å våkne opp skrikende, men når Jinks synger om det her kan jeg levende forestille meg hvor smertefullt det kan være:

I Would er også helt nydelig og moderne countrylåt helt etter mitt hjerte. Harmoniene kan ikke bli bedre, og det er en nytelse å oppleve Jinks og bandet så samspilte som de er både her og på hver eneste av de tolv låtene:

You can change the tunes but you can't change the working man synger Jinks i låten som ikke bare er en hyllest til alle kroppsarbeidere som sørger for at hjulene går rundt, videoen viser at dette også er Jinks' hyllest til sitt eget crew, folka som sørger for at der lys og lyd og for at alt er rigget og klart når han og bandet entrer scena for en ny konsert:

Dette albumet består av tolv perler, enkelt og greit. Deceivers Blues forteller at den som bedrar også kan ha samvittighet og trykkes ned av det å bedra. Og i det sjølbiografiske tittelsporet forteller Jinks om hvordan han har vært med å endre countrymusikken og gi den tilbake til folket. Men også om at han savner å bare spille på små barer, fordi det han egentlig ønsket var bare å spille med vennene sine.

Cody Jinks har opparbeidet seg stor popularitet med å reise rundt og spille musikken sin, og han har nådd langt uten at han noengang er blitt spilt på de store radiostasjonene. Han er en folkets mann, han elskes av fansen, og han gir oss ekte vare hver gang. Det er dette som er ekte og moderne country for folket, gitt av en musiker som mest av alt vil være seg sjøl. Det lykkes han igjen 100% med her.

De konsertarrangørene og festivalene som måtte klare å få Cody Jinks og bandet hans over dammen skyter definitivt gullfuglen!

Karakter: 6/6.