Noturnall - Cosmic Redemption

Nå skal vi til Brasil, og her snakker vi metal. Nærmere bestemt melodiøs metal med en sterk eim av power metal. Kosmisk forløsning er tittelen på norsk, og dette er et band som helt tydelig er opptatt av verden rundt seg og hvordan den hangler fram. Dette er såvidt jeg kan se deres femte studioalbum siden den sjøltitulerte debuten i 2014. Fem av låtene her kom ut på en EP ifjor forøvrig, og noen er også utgitt på et livealbum tatt opp i Russland i 2020. Besetningen er Thiago Bianchi (vokal), Mike Orlando (gitar), Xakol (bass) og Henrique Pucci (trommer), Orlando er amerikaner.

Dette er et voksent album med tolv låter på 72 minutter. Derfor er det ei skive jeg har måttet høre på i flere omganger for å få med meg helheten. Og jeg måtte også la det hvile noen dager slik at jeg på en måte kom tilbake til det igjen med åpent sinn. For her er det enkelte låter som trenger flere lytt før de kommer under huden, ihvertfall var det min opplevelse. Men jeg liker absolutt det når musikk kan utvikle seg underveis i lyttinga og jeg forstår helheten bedre.

Try Harder åpner det hele, og er en av mine største favoritter her. En video som veksler mellom en liveopptreden med en favela i bakgrunnen, og en gutt som prøver å skape seg et liv i denne favelaen. Med et budskap om at vi alle gjør feil som vi lærer av, og at det viktige da er at vi prøver enda hardere for å klare å skape oss det livet vi ønsker. Samtidig som vi vet at det å komme seg ut av favelaenes fattigdom ikke er enkelt. Musikalsk så briljerer Mike Orlando her, jeg er veldig svak for herlige gitarsoloer som han kommer med her.

Shallow Grave er en mastodont av en låt, og den kommer i to versjoner. En på 9:25 og en kortere på 7:30 som avslutter albumet. Mektige saker uansett versjon. Her er det egentlig bare å nyte og å la seg bli trukket inn i musikken. Jeg leste her om dagen en artikkel på nrk.no om det å komme i transe av musikk. Da var det norsk folkemusikk det dreide seg om, men når jeg hører denne komposisjonen her, som jeg valger å kalle den, så kan jeg forstå at det kan gjelde også innen metal. Jeg opplever ihvertfall å bli sugd inn i musikken på en måte som får meg til å glemme tid og sted.

Tittelsporet Cosmic Redemption er også en høyoktan-låt som river godt i systemet. Og det er når jeg hører slike låter at jeg får en stor respekt for trommiser innen metal, og da spesielt power metal. Da må en være i meget god fysisk form, og en må være utholdende til gagns! Så all respekt til Henrique Pucci her!

På tre låter har Noturnall med ekstra vokalist, Mike Portnoy på Scream! For!! Me!!!, Nev Matogrosso på den eneste låten på bandets morsmål portugisisk, O Tempo Não Para (Tiden stopper ikke) og David Ellefson på Take Control. En sterk låt med et budskap om at grådighet forpester planeten vår, men at diktatorer vil falle før eller senere og at folk derfor ikke må gi opp.

OK, jeg kan på et par låter føle at det går litt vel fort i svingene og at musikken derfor blir noe hesblesende. Og 72 min. kan for noen bli vel langt. Men i det store og det hele så er dette et meget bra metalalbum som gir meg mye energi. Dette er et band som vil noe med musikken sin, de vil ikke bare underholde, de har også viktige budskap i låtene sine. Det er et pluss for meg.

Karakter: 5/6.