Haugland - På vei

Tor Johan Haugland fra Mandal har tidligere gjennom ulike bandprosjekt gitt ut musikk på engelsk. Men nå når han går solo går han over til morsmålet, og det synes jeg er helt nydelig. Jeg har etterlyst mer amerikana og countryinspirert musikk på norsk. De fleste artistene innen nordicanabølgen foretrekker engelsk, derfor er det så godt når noen innenfor dette segmentet tar vårt eget språk i bruk. Det kjennes på en måte mer nært da.

Og det er mye de nære ting som opptar Haugland i tekstene, som tittelsporet som åpner det hele, om å være på vei til noe bedre. Høre te' handler om å føle seg utenfor samfunnet der en lever på Fjordland og Cipralex. Det er et en lengsel over musikken som forteller om ønsket om et liv å fikse og et sted og høre til.

Tidevann har en atmosfære av mystikk over seg, Hauglands vokal forsterker det inntrykket. musikken fenger meg såpass at jeg vil si at dette er norsk amerikana etter mitt hjerte.

Kaffen fra i går er en historie om å se tilbake fra en musikalsk ungdom som høres ut som 80-tallet. Lengsel er stikkordet også her, utenom i teksten hører vi det på gitaren som speiler lengselen tilbake til tiden en var ung og sterk og rocket.

Jeg stusser litt over coverbildet der Haugland minner meg om en litt mutt byråkrat fra 60-tallet. Ihvertfall er det et klassisk eksempel på at skinnet bedrar, for musikken er høyst levende og nær. Så kanskje bildet som følger presentasjonen hans på Spotify hadde vært bedre, der han sitter mot en murvegg med gitaren stående ved siden av seg.

Bedre dager henspeiler på dyrtida vi lever i nå, der det er mange som må regne om og om igjen på økonomien sin for å finne muligheter for å holde hodet over vannet, samtidig som en drømmer om bedre dager. Og at det rammer også de som en skulle tro klarte seg fint.

Til slutt tar jeg med Kommer hjem, som er en liten perle av en moderne countrylåt. Min favorittlåt på dette albumet, om hun som bryter opp fra det livet hun har levd en stund og reiser til der hun kom fra for å finne tilbake til seg sjøl igjen. En rett ut vakker sang dette!

Dette er blitt et sterkt og godt album som har vært min musikalske følgesvenn gjennom helga. At Haugland tar morsmålet i bruk når han nå går solo kan jeg ikke få applaudert nok. Det har ført til at dette er et album som føles ekte og nært.

Karakter: 5/6.