Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars - Streams of Consciousness

Olav Larsen har jeg visst om en stund, jeg skrev et innlegg om han allerede i 2013. Men jeg har ikke vært flink nok til å følge når han og hans Alabama Rodeo Stars har gitt ut plater. Så denne her,som kom på bursdagen min 9. april ble jeg ikke oppmerksom på før i forrige uke. 

Det er blitt ei vár plate, en akustisk perle faktisk. Alle ni sangene er duetter med kvinnelige sangere og de er alle rolige, det er ikke en eneste uptempo. Vanligvis hadde jeg vært skeptisk til slike plater, men ikke til denne. Olav Larsen og gjengen hans klarer å ta min oppmerksomhet fra første tone og helt til slutt. Hang Your Head Low med Emilie Eie innleder det hele, og det på en særdeles vakker måte:

Benedicte Brænden er en kjent skikkelse innen det norske country/americana-miljøet, også det en artist jeg har skrevet om før. Hun er Larsens duettpartner på Give up on Me, en sår sang med en bønn til partneren om å gi en opp, dette forholdet er det best for begge at avsluttes. Noe som understrekes med noe skranglete og nesten sjarmerende bråk inne i sangen.

Apropos sårhet, det er mye av det på denne skiva. Mange såre stemninger og følelser som formidles. Olav Larsen har en stemme som passer utmerket til de og han har fått med seg duettpartnere som klarer å bygge opp om disse stemningene. Et godt eksempel på det er Times Are Changing der Stina Kjelstad er den som sammen med Larsen gjør sangen vakker.

Et særtrekk ved denne plata er at det ikke er pause i musikken fra den starter og til den slutter. Det er en glidende overgang mellom hver låt, som oftest er det orgeltoner som sørger for overgangen. Et virkemiddel som fungerer når du blir vant med at det er slik det er på denne skiva, en overgang som lar den forrige sangen synke på plass og som samtidig forbereder meg på den neste.

Til slutt tar jeg med det som er blitt den største favoritten her, Misdefined, der Marte Aarseth er duettpartneren. En sang som i all sin tristesse i teksten er bare nydelig.

Jeg vil også trekke fram hyllesten av det gode vennskapet i Friendship der det er Camilla Rosenlund som på utsøkt vis bestalter kvinnestemmen.

Dette er ei perfekt plate til å bare roe ned og for en stakket stund la hverdagens utfordringer seile sin egen sjø. Det er stemningsfullt og harmoniene er gjennomført vakre. Alt framført med dyp kjærlighet og respekt for musikken og det Larsen og hans musikere og duettpartnere ønsker å formidle.

Karakter: 5,5.