Vokalist i Jack Stillwater, Terje Espenes gjør det ikke akkurat enkelt for seg sjøl når han velger å solodebutere med et knippe Springsteen-låter. Fallhøyden blir rimelig stor, for å si det sånn......
Så har da Espenes heller ikke prøvd å legge seg nært opp til The Boss, han velger f. eks. å countryfisere flere av låtene. De beholder absolutt det springsteenske i seg, men samtidig klarer Espenes å gjøre disse låtene til litt sine egne. Her vil jeg først trekke fram Downbound Train fra "Born in the U.S.A.", som er blitt en skikkelig fin countrylåt.
På Tougher Than the Rest har Espenes fått med seg Hege Brynildsen, og det er et sjakktrekk som løfter den til en gåsehudlåt. Brynhildsen tilfører låten en helt magisk stemning vil jeg si, klart skivas største høydepunkt.
Det er 80-talls Springsteen Espenes tar for seg. "The River", "Nebraska", "Born in the U.S.A." og "Tunnel of Love", samt singelsuksessen Streets of Philadelphia. Når jeg skal trekke fram et par låter til så det blir det de to fra "Nebraska", dette neddempa akustiske albumet Springsteen laget etter braksuksessen med "The River". Og egentlig er det på de to låtene at fallhøyden er størst. For der er The Boss helt naken og å gjenskape noe av det kan synes som å ta seg vann over hodet.
Men på begge låtene synes jeg at Espenes kommer godt fra det. På Highway Patrolman, en låt som Roy Lønhøiden har gjort på norsk (Jeg og Ronny) har han med seg Trond Svendsen fra Trond Svendsen & Tuxedo. Det er blitt riktig stemningsfullt, bl. a. med hjelp av en steelgitar.
Atlantic City er spilt inn med en Johnny Cash-sound som ikke blir feil i mine ører. Litt skranglete, men det gjør bare at låten føles mer nær.
Ellers vil jeg nevne at Wreck on the Highway fungerer godt som åpningsspor. Det er jo en hjerteskjærende sang om det å finne en dødelig såret bilist og refleksjoner rundt det å være en ung kvinne som får beskjed om at hennes kjæreste/ektemann er drept i trafikken. I'm On Fire med Hege Brynildsen er også várt og nært framført. The River derimot griper meg ikke på langt nær så mye som når det er The Boss som framfører den. Så avsluttes skiva med nesten åtte minutter lange Point Blank, som aldri har vært en favoritt hos meg. Av de mer ukjente låtene på "The River" kunne jeg da heller ha ønsket Ramrod, som er en av mine største favoritter på det albumet.
Men alt i alt synes jeg Terje Espenes har kommet godt fra dette prosjektet. På de fleste av låtene har han ikke tatt seg vann over hodet og som nevnt, på Tougher Than the Rest lager han og Hege Brynildsen ren magi.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar