Lukas Nelson & Promise of the Real - A Few Stars Apart

Albumet Lukas Nelson og Promise of the Real kom med i 2019 var noe i nærheten av en innertier hos meg, og derfor gledet jeg meg skikkelig til dette som er deres 3. fullengder.

Og det begynner meget bra med We'll Be Alright, men jeg må innrømme at den ikke tok meg helt ved første lytt. Men etterhvert har dette utviklet seg til den reneste perlen. En nydelig og litt neddempa kjærlighetslåt som nå gir meg så gode følelser at jeg har plassert den inn på min liste over Årets sanger for 2021.

Jeg hører både på denne og på flere av de andre låtene at Lukas har lært en del av pappa Willie når det gjelder det sangtekniske, det å bruke stemmen. Jeg hører Willie-twangen i stemmen hans for å si det sånn, og jeg synes det gir låtene en ekstra spiss. Dette høres også på Perennial Bloom (Back To You), en låt der takten er skudd en del opp.

På No Reason hører jeg inspirasjonen fra blues som også merktes på det forrige albumet. En behagelig låt som passer fint inn inn på dette albumet.

Den fengende gladlåten på skiva er Wildest Dream, en tittel som passer godt til en slik låt. Denne gir meg godfot og jeg gynger med i den atmosfæren av glede som denne låten formidler.

Jeg begynte med en perle og jeg avslutter også med en slik låt, nemlig Hand Me A Light, der Lukas Nelson har sin medlåtskriver Rina Ford med på vokal. Dette er blitt en deilig duett som gir meg gåsehudtendenser. Og da må man si at Nelson, Ford og bandet treffer rimelig bra!

Etter alt dette skrytet så må jeg også nevne at det ikke er alle låtene som treffer meg så mye som på den forrige skiva. Et par låter blir litt anonyme synes jeg. Men uansett så er det såpass mye bra her at dette er ei skive som jeg er blitt glad i. Lukas Nelson har skapt seg en karriere uavhengig av sin legendariske far, og leverer solid musikk sammen med bandet sitt.

Karakter: 5.