Blackberry Smoke - You Hear Georgia

Charlie Starr & co i Atlanta-baserte Blackberry Smoke er ute med sitt 7. album og igjen får vi tøff og tett sørstatsrock som lener seg tungt på bluesen til tider, men som også blander inn et mer countrypreg i noen låter. Jeg omtalte deres forrige album "Find a Light" i 2018 og jeg hører mye av det samme, en tett og solid enhet som leverer røff, men også litt mer neddempa musikk.

Men de to første låtene er slik vi kjenner dette bandet, tett og tøft med Live it Down og tittelsporet  You Hear Georgia, som jeg tolker som at er om å leve i et forhold med en person som har en ovenfra- og nedholdning til deg og der du føler at du aldri når fram med dine argumenter og meninger.

Ain't the Same er mer countryrock og her er et liveopptak fra Florida i april, noe som også viser at de i USA har kommet lenger i forhold til å åpne for konserter.

På to låter har Blackberry Smoke med seg seg en ekstra vokalist og på Lonesome for a Livin' har de med Jamey Johnson som hadde sin storhetstid på slutten av det første tiåret i dette århundret. Jeg opplevde han på Country Music Festival i Nashville i 2008 og han var en type som en kan sammenligne med Chris Stapleton nå. En skjeggpryda og storvokst kar som skrev mye av musikken sin sjøl. Han har ikke gitt ut album siden 2013, og har heller ikke noe hast med å komme med ny musikk ennå iflg. et nylig intervju med Rolling Stone. Men han er med og gir dybde til denne låten her.

For meg ukjente Warren Haynes er med på All Rise Again som er blant de tøffeste låtene på skiva. Den letteste, for å bruke det uttrykket er utvilsomt Old Enough to Know. En sang jeg er blitt glad i fordi den i all sin enkelhet er et motstykke til de tette og mer bluesaktige låtene på dette albumet. I denne sangen her er det også mye god livsvisdom, og som eksempler brukes: A junkie needs a needle and a preacher needs a soul to save. Et originalt og spennende ordspill.

Jeg må være så ærlig å si at blues ikke er helt min gate og at det kan lett kan bli for tungt og monotont for meg. Det er selvsagt min smak og behag. Men da er det godt å få en skikkelig rocker som All Over the Road  som virkelig røsker opp.

En annen låt som jeg liker godt er Hey Delilah, som nr. 3 kommer den som et litt lysere innslag etter de to tette, bluesaktige åpningslåtene.

Jevnt over er dette et solid album som gir meg mye godfot. Igjen overbeviser Blackberry Smoke som en tett og samspilt enhet og jeg hører at dette er rutinerte musikere som vet hva som skal til for å holde meg som lytter interessert albumet imellom. Ikke minst vises det med den musikalske variasjonen som jeg opplever her.

Karakter: 4,5.