Dette er mitt første møte med Sleater-Kinney, et band som har holdt på siden 1994 da de ble dannet i Olympia i delstaten Washington og som har høstet stor anerkjennelse for sin musikk. Dette er deres 10. studioalbum og deres første siden trommis Janet Weiss forlot bandet i 2019, og det første de har produsert sjøl. Corin Tucker og Carrie Brownstein er da igjen som sjølve bandet, men de har fått inn Angie Boylan på trommer.
Dette er ikke den type rock jeg hører mest på, da jeg helst vil ha det litt mer fengende og melodiøst, men jeg har hørt mye på plata den siste uka og har etterhvert blitt glad i flere av låtene. Som tittellåten, som innleder det hele:
Worry With You er en tvers igjennom stilig låt som løftet seg da jeg spilte den høyt med høyttaler og ikke med øreklokker da jeg der må være mer forsiktig med volumet. Låten fikk en helt annen dybde når jeg på den måten slapp den mer fri. Og teksten er dessuten et solid stykke poesi.
Shadow Town har til tider et herlig driv og vokalen er rå og desperat på en måte som absolutt tiltaler meg.
Favorite Neighbor er også tøff og rå og i det hele tatt så liker jeg råskapen som gjennomsyrer flere av låtene. Den gjør at jeg liker mange av de til tross for at dette som sagt ikke er typen rock jeg vanligvis hører på. I det hele tatt er denne skiva et godt eksempel på at noen album fortjener flere sjanser og at de ikke må dømmes på de par første lyttene. For etterhvert merker jeg detaljer som faller i smak og som gjør at jeg får musikken i et nytt og mer fordelaktig lys.
Til slutt Down The Line, en tett og igjen tøff låt som også hevet seg når jeg fikk spilt den med høyttaler istedet for øreklokker.
Jeg kan trygt si at dette er et spennende album som har åpnet min musikalske horisont. Det oser kvalitet av dette her og som sagt er det en råskap her som jeg er skikkelig glad i. Så i sum er dette enda et album som jeg er blitt glad i, rett og slett.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar