Dette er plata som river ned noen av fordommene mine mot dagens popmusikk. For innimellom det jeg oppfatter som ferdigprorammerte låter skrevet av en hel bøling låtsnekkere så dukker det av og til opp popplater som er rene perler.
girl in red har jo vært et fenomen lenge. Marie Ulven har 10 mill. følgere på Spotify og er blitt et frihetssymbol for skeive verden over. Jeg har ikke hørt noe særlig på musikken hennes tidligere, men det at hun kom med dette debutalbumet nå sist fredag gjorde at jeg sjekka det ut. Og jeg fant altså popmusikk som jeg liker. Spennende musikk, for girl in red utforsker sin musikalitet på dette albumet. Alle låter er særegne, ingen er like.
Serotonin åpner det hele. Serotonin er for å sitere Wikipedia en signalsubstans/transmittersubstans i noen av nervesystemets synapser. Mangel på serotonin kan bl. a. føre til klinisk depresjon, fibromiyalgi, migrene, bipolare lidelser og angstlidelser for å nevne noe. Altså et alvorlig tema som gjenspeiles i musikken, som skifter mellom å være depressiv og mer lystig. En på alle måter interessant og spennende låt.
En av de kuleste låtene er hornylovesickmess. Om å sitte i USA med et atlanterhav mellom seg og kjæresten. Følelsene legges åpne i en rett fram tekst som jeg synes er befriende. Her er det ikke noen gange rundt grøten når det f. eks. klages over flere måneder uten sex.
You Stupid Bitch er i all sin genialitet både fengende og røff i kantene, både musikalsk og tekstmessig. En klar melding til ei som står en nær om at hun faller for feil personer og at "The perfect one for you is me". Dette er rett og slett en herlig poplåt!
Og når vi er inne på herlige poplåter så er i høyeste grad også I'll Call You Mine det. En skikkelig banger av en låt og platas største høydepunkt i mine ører.
Og så er det jo kult da at vi har en låt som heter bare . Altså bare et punktum. En fin, liten låt er det også, med en litt drømmende vokal.
I det store og hele er det kun én låt her som jeg ikke har fått inn under huden. At jeg skulle si det om et moderne popalbum med en ung artist av i dag er egentlig bare deilig. For det girl in red gir meg er en tro på at det fortsatt kan lages fengende, god og også røff pop med ekte instrumenter. Jeg er ikke mot all EDM, gjort på rette måten kan også EDM være riktig fint. Men likefullt er det befriende å få ei slik plate der alt føles ekte. Og så digger jeg en artist som også er så rett fram i tekstene sine. Her legges det ikke lokk på følelsene, og det gir låtene en ekstra spiss synes jeg.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar