Den viktigste Eurovision-sesongen 2021 er over. Etter avlysningen ifjor var det nemlig meget viktig for konkurransens framtid at EBU og Nederland klarte å få til et arrangement i år. Og det klarte de med glans. Eurovision ble det første store internasjonale kulturarrangementet i Europa etter at pandemien slo til, og det ble gjennomført med bare en håndfull isolerte smittetilfeller. Island fikk en av de, noe som gjorde at de måtte bruke et opptak fra prøvene både i semifinale og finale. Men det gjorde ingenting, da de oppnådde en strålende 4. plass.
Ser vi på det musikalske så var det en sterk årgang, der det var tre låter med særpreg som kom på pallen. De smått masseproduserte "svenskelåtene" grunnstøtte og land som hovedsakelig baserer seg på låtskriverhjelp utenfra, og da mest fra Sverige må ha fått et signal om å tenke annerledes. Skal man nå opp må man ha noe særegent, noe som er ekte vare. Det kan man trygt si at alle i Topp 6 hadde. Og i Topp 5 var kun én låt på engelsk, også det en tankevekker.
Først og fremst var det i mine ører helt digg at Italia vant. At Måneskin vant San Remo tok meg på senga, men for en gledelig overraskelse det var. Rock står vanligvis ikke sterkt i Italia, derfor var det ekstra stas at dette unge bandet likevel vant, og det med god hjelp av seerstemmer finalekvelden. De ble oddsfavoritter i Eurovision, men jeg turte ikke helt håpe på seier. Likevel holdt det inn etter at de var nr. 4 etter jurystemmene. Men ingen klarte å stå imot 318 poeng fra seerne, og da var saken klar. Ikke en skredseier, det skilte bare 25 poeng ned til Frankrike, men seier er seier og jeg jubla skikkelig. Zitti E Buoni river godt i systemet!
Frankrike og Barbara Pravi ble nr. 2 med en ekte fransk chanson med klare linjer tilbake til Edith Piaf. Ikke 100% min stil, men du verden som Barbara leverte på scena, dette var en praktfull og likevel enkel opptreden.
Så fikk vi en fransksprålig låt til på den siste pallplassen. Gjon's Tears vant ikke overraskende juryene for Sveits, og sjøl om det ikke var vinneren jeg ønsket etter et fælt pandemiår så er det uansett kvalitet over hele linja over låt og framføring.
Og så ble det altså en strålende 4. plass på Dadi og hans gjeng fra Island. De fikk pga. et covidtilfelle i bandet ikke framføre låten sin live, men heldigvis hadde de en prøve som var meget vellykka, og det viste seg altså at både juryer og seere likte det de så og hørte. Utrolig deilig at det gikk så bra med de resultatmessig, for dette er en kul og nydelig låt.
Og når Go_A fra Ukraina ble nr. 5 med sin helt spesielle låt og Blind Channel fra Finland hanka inn en fin 6. plass med sin herlige nu-metal så kan vi trygt fastslå at det var det særegne som vant. Og med det var det musikken som vant. Mitt håp er at land som har søkt låtskriverhjelp utenlands tar hintet og satser på egne krefter og mer særegent framover. Og så må de tre andre store, Spania, Tyskland og UK virkelig tenke annerledes. De inntok de tre siste plassene, britene uten et eneste poeng og de tre landene må virkelig se seg sjøl i speilet og tørre å tenke nytt. Og satse, sende noe som står ut og som ikke forsvinner i mengden.
Når det gjelder oss og TIX så ble det 18. plass med Fallen Angel. Jeg er likevel stolt over at TIX var vår representant og for at jeg var med og stemme han fram. Han hadde et viktig budskap om at alle er like mye verdt, alle som føler seg som en stygg andunge blir en svane. Han nådde ut til mange i Europa med dette budskapet og med et budskap om at din største svakhet kan vendes om til din største styrke. Og i tillegg var det en låt som gikk rett til hjertet mitt og som jeg vil ta med meg videre.
Dessuten, og det er et viktig poeng for meg. Eurovision er først og fremst en feiring av musikken og en feiring av det musikalske mangfoldet i Europa og Australia. Det er bare et land og en låt som kan vinne, men det er mange låter som kan berøre og som folk vil ta med seg videre i sine liv. Derfor er Eurovision viktig, og derfor er det så moro å følge med på, for det er en musikalsk skattekiste av dimensjoner. Og da tenker jeg ikke bare på de 39 låtene som var med i år, jeg tenker på hele sesongen, på alle låtene som har vært med i nasjonale uttakinger. Der er det mye gull å finne, og der er det mange spennende nye artister å finne.
Om 7 måneder er vi i gang igjen med Festivali i Kënges som er den nasjonale uttakinga i Albania. Og så skal jeg til Italia neste år. For ja, nå skal drømmen om å oppleve Eurovision på nært hold fullbyrdes. Sparing er i gang og det kommende året blir et år fylt med forventninger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar