Tyler Childers - "Purgatory"

                                          

Dette er et album som kom ut i USA i høst, men som er blitt lansert her i Europa nå på nyåret. Det er Tyler Childers 2. soloalbum, debuten "Bottles & Bibles" kom i 2011. Og med ingen ringere enn Sturgill Simpson som platas produsent sammen med David Ferguson (kjent fra Johnny Cash' "American Recordings") så borger dette for kvalitet  fra 26-åringen Childers. Simpson bidrar da også musikalsk på albumet, og korer.

Musikken er enkel og autentisk med stor vekt på fele. Den er med på så og si alle sangene og gjør at dette er et meget hørverdig album i americana/folksjangeren.Tekstene handler mye om et hardt liv, slik som "Whitehouse Road", et av de absolutte høydepunktene på skiva. Samtidig et spor der fela ikke er så framtredenede:

Her en akustisk versjon av tittelsporet "Purgatory" som rett og slett betyr det katolske begrepet skjærsilden. Childers forteller i starten om bakgrunnen for at han skrev sangen:

"Feathered Indians" er et anna høydepunkt på skiva, igjen en akustisk versjon:

Tyler Childers er fra Kentucky og tekstene er ofte om opplevelser han sjøl har hatt. Det gjør at det blir ekte og nært, og med enkel og fengende musikk så går dette rett hjem hos meg. Musikalsk kan jeg høre inspirasjonen helt tilbake til Hank Williams, og det er mye appalachian style her, mountain music er det også noen som kaller det.

Åpningssporet "I Swear (To God)" slår an tonen både musikk. og tekstmessig. Fela er helt sentral i en låt der Childers ser tilbake på en lite heldig kveld på byen. "Born Again" er også en flott låt som setter seg kjapt.  Her igjen en akustisk versjon der altså fela ikke er med:

 "Tattoos", "Banded Clovis" og "Honky Tonk Flames" er også nydelige felebaserte låter som gjør denne skiva til en flott opplevelse for meg som lytter. Nå skal det sies at de to siste sporene "Universal Sound" og "Lady May" ikke helt tar meg, de tar liksom ikke helt av. Men det forhindrer ikke at jeg gir tommelen opp og vel så det til Tyler Childers for dette ærlige, nære og autentiske albumet med det en kan kalle amerikansk tradisjonsmusikk.

Childers åpner sin Europaturné på John Dee i Oslo f.k. torsdag 18. januar, og jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta turen dit. Dere vil ikke angre!

Karakter: 5,5.