mandag 27. november 2017

Robert Plant - "Carry Fire"

 
Etter å ha hørt på dette albumet noen få ganger klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg likte det eller ikke, så jeg lot det ligge ei stund. Når jeg nå vendte tilbake til det var jeg nullstilt og etterhvert som jeg har hørt på det nå så synes mye av dette er meget bra.

"Furet, værbitt" er uttrykket som renner meg i hu når jeg ser omslagsbildet av en alvorlig Robert Plant. Han har vært ute ei vinternatt før og har nok gjort sitt for å opprettholde rock'n roll-mytene. Men Plant har rukket å bli 69, og heldigvis har heller ikke han tenkt å legge inn årene ennå ser det ut til. Tekstmessig er det flere sanger om kjærlighet, men Plant passer også på å legge inn litt om aktuelle tema i tida. Som i "Carving Up the Wold Again....a wall and not a fence".


Jeg synes det er spennede lydbilder Plant gir oss på dette albumet, noen ganger blues, noen ganger er musiken imnspirert fra Østen. Enkelte ganger er han også rimelig akustisk, som i åpningssporet "The May Queen" som faktisk er et rimelig tøft spor med et sterkt folkpreg:


Det er tydelig at vi her har med en artist å gjøre som ønsker å vise fram mye av det som har inspirert han opp igjennom årene. Derfor er det et vidts spekter av låter vi får, men jeg synes ikke at det går utover helheten. Et av de mest rocka sporene er "New World...", og det er også en av mine største favoritter blant de 11 låtene:


Plant har fremdeles følsomheten i stemmen i behold og det bærer mange av sangene. Det viser han også i den  mektige Beach Boys/Richie Valenscoveren "Bluebirds Over the Mountain", som også er et rimelig rocka spor. Her har Plant med seg ingen ringere enn Chrissie Hynde:


 "Season's Song" er en smektende og litt neddempa låt rent musikalsk, noe som passer godt til teksten, som er en kjærlighetserklæring. "Dancing With You Tonight" er også en sang der Plants følsomme stemme kommer godt til sin rett. Tittelsporet "Carry Fire" har et eksotisk og akustisk lydbilde. "Bones of Saints" er et spenstig spor:



Noen svakere spor er det også, som "A Way With Words" og "Keep It Hid" som virker en smule anmasende på meg. Men jevnt over er dette et spennende album fra en legendarisk artist som helt tydelig fortsatt har glede av å skape god musikk.

Karakter: 5.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar