At jeg ikke oppdaga før i slutten av juni at El Cuero kom med nytt album i januar er utilgivelig sløvt. Men så har jeg til gjengjeld hørt mye på "For All Remaining Days" jevnt og trutt de siste dagene. Dette er det første albumet de har produsert sjøl og jeg kan ihvertfall trekke den konklusjonen at det er mer melodiøst og mer fengende låter, sjøl om det ikke var verst det de har kommet med før heller. Lydbildet er lysere på en måte.
Åpningssporet "All Downhill From Here" er et godt ekspempel på dette. En låt der jeg lar meg fascinere av Håvard Takle Ohrs trommespill
Gitarist og vokalist Brynjar Takle Ohr er drivkrafta i bandet også hva låtskriving angår, men den nye gitaristen Vegard Strand Holthe bidrar også med en låt, Should've Been Gone" som han også synger på. Jeg synes han løser oppgava meget bra:
Slentrende "The Whole Love" skiller seg ut med et litt annerledes lysbilde, bl. a. en mer melankolsk gitar som gjør at jeg faktisk får litt Chris Isaakvibber:
:En av de tøffeste sporene er "Big Shot", en låt med et herlig driv. "The Fuineral" er en rolig låt som gjør inntrykk på en som har opplevd en brå død i nær familie i år. Sangen starter med kirkeklokker og så får vi en jegperson som synger om sin egen begravelse, om de tilsteværende "who wished they were anywhere else", noe jeg trygt kan skrive under på.
"Real Men Inhale" er en fengende countryrocker med en bra tekst. "Trying to Get Through to Your Heart" er en tøffere låt som jeg synes sitter bra. Avslutningssporet "Never Again" begynner akustisk og er en god låt i skjæringspunktet mellom rock og americana. De to øvrige sporene "Big Dreams, Little Dreamer" og "In Every Little Way" synes jeg blir litt stillestående og stampende.
Men alt i alt er dette et meget bra album av kristiuansunderne i El Cuero. Det hadde vært kjekt å oppleve de live, da de først og fremst er et liveband, som de også sier i et intervju i Norway Rock Magazine 2/2017.
Karakter: 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar