Kim Larsen & Kjukken - "Øst for Vesterled"

Det er ikke lenge siden jeg hylla Debbie Harry med hennes nyeste album med Blondie og nå er det tur for en 45-modell til, nemlig danskenes nasjonalskald Kim Larsen, som med sitt band Kjukken er ute med nytt album av året.

Det er ennå tre mnd. til Larsen fyller 72, og til storrøyker å være så holder han seg godt, sjøl om stokken er blitt en nødvendig følgesvenn. Ihvertfall er det fengende, fin og rimelig lettfattelig musikk Larsen kommer med på dette albumet, og der han tekstmessig ser at han nærmer seg livets oppløpsside. Her er "Moder Jord":

Dette er låt 2 på albumet, som åpner med den snaue 2-minutteren "Stativ Stakit Kasket" som Larsen framfører med radiotelefonstemme. I "Hvad Mon De Siger" filosoferer han over hva framtidens mennesker vil si og tenke om oss når de finner etterlatenskaper fra vår tid. "Vinternat" er et mer rocka nummer, riktig så fengende den også.

I "Den Lige Vej", en rimelig slentrende, nesten pratelåt får vi en Kim Larsen som skjønner at livet sakte, men sikkert nærmer seg oppløpssida:

I "En Gammeldags Mand" sier han rett ut at han er nettopp det, en gammeldags mann med en gammeldags forstand. Neste låt bærer ingen tvil, "Nostalgi", sjøl om det er en kvinne som ser tilbake han synger om. Både i denne og den første videoen ser vi at Larsen og musikerne koser seg med musikken, slikt er kjekt å se :)

Den eneste engelskspråklige sangen, "All Things We Said" er også albumets svakeste og kunne med fordel vært luka vekk etter min mening.

"Kongen Er Død" har en finurlig tekst om et folk som frykter stor nød etter at deres konge er død. En fyr som levde et svirefullt liv inntil han besteg trona. "Fri Som En Fugl" er en av de mest fengende låtene på denne skiva, der Larsen slår fast at sjøl om krigsmakter bomber tilmed seg sjøl så klarer de ikke å bombe menneskenes sjel.

I "Damen Inde Ved Siden Af" forteller Larsen om dama han forelska seg i som 14-åring og som han ser igjen med rullator. Men han konstaterer at hun er like stilig som den dag da:

Det hele avsluttes med rolige og greie "Stille og Roligt", og jeg sitter med et smil om munnen, sjøl om Larsen aldeles ikke finner opp kruttet med dette albumet. Det er det vel egentlig lenge siden han har gjort, men hvorfor skal han egentlig gjøre det? Han er et dansk rockeikon og hans landsmenn elsker han slik han er. Han trenger ikke endre på noe.

Når jeg her skal gi karakter vakler jeg mellom 5 og 5,5, men her er så mange fengende låter med humør at jeg lander på:

Karakter: 5,5.