Søstrene Laura og Lydia Rogers fra Alabama er ute med sitt 3. album, og jeg ble oppmerksom på de her om dagen da jeg skrev blogginnlegget om Sam Outlaw og fikk de opp som et av videoforslagene på høyre side da jeg lette meg fram etter Outlawvideoer på YouTube. De debuterte i 2010 med et sjøltitulert album produsert av Dave Cobb, som bl. a. har samarbeidet med Sturgill Simpson. Det nådde 27. plass på countrylista og 8. plass på folklista. Oppfølgeren "Put Your Needle Down" fra 2014 ble produsert av T. Bone Burnett og var en del røffere i kantene, og fikk kritikk for bl. a. produksjon og låtskrivinga. 18. plass på countrylista og 3. plass på folklista var ikke nok for plateselskapet Republic Universal Records, som ga søstrene fyken.
Nå er søstrene Rogers ute med sitt 3. album, produsert av Brandi Carlile. Og jeg vil si at det er stor framgang fra det forrige albumet, de er litt tilbake til det mer enkle og nære fra debuten og det fungerer meget bra. Laura og Lydia har lyse, vakre stemmer som harmonerer godt med musikken. Som her på "He's Fine":
Denne og en del andre av de 12 sangene handler om svikefulle menn, og musikalsk minner de meg en god del om svenske First Aid Kit. Og jeg synes de meget vel kan sammenlignes med de, de er fullt på høyden med søstrene Söderberg.
Her er mer rolige, men kanskje enda vakrere "Carry Me":
"Mississippi" er heller ikke verst:
Åpningssporet "Tennessee River Runs Low" begynner svært rolig, men utvikler seg til en vakker, livat sak med banjo og Laura og Lydias engleaktige stemmer i full utfoldelse:
Til slutt en mer enn godkjent cover av Simon & Garfunkels "Kathy's Song":
Eneste som trekker ned på dette albumet er avslutningssporet "Flee As A Bird" som er en platt sang med religiøs tekst.
Men bortsett fra det så mener jeg at dette er et helstøpt album der Rogerssøstrene viser stor musikalitet, nydelig stemmeprakt og vakre harmonier går igjen i nesten hver eneste sang.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar