GospelbeacH er også et nytt bekjentskap for meg, et amerikansk vestkystband som er ute med sitt andre album. Debuten "Pacific Surf Line" kom i 2015, og det er meget habile musikere det er snakk om her, folk som har spilt med band som Wilco og Eels og med erfaring fra andre band som The Tyde og The Watson Twins.
Det er 50-årsjubileum for "the summer of love" i år, da alle skulle reise til San Francisco med blomster i håret. Og det er tydelig både i det musikalske uttrykket og i tekstene at låtskriver og vokalist Brent Rademaker er meget bevisst det. Lydbildet minner ofte om The Mamas and The Papas og du merker også at Gram Parsons' ånd svever over denne musikken.
Og musikken er fin den, de fleste låtene er fengende nok og har altså tekster som harmonerer godt med tittelen på skiva. Men jeg har et ankepunkt, og det er at i mine ører så er det ingen låter som skiller seg ut. Det durer fint og hyggelig i vei, men det er ingen låter som tar meg ekstra eller som gir meg noe mer enn de andre låtene. Det er jevnt over bra, som i "You're Already Home":
"Hangin' On" er litt røffere, det skal sies:
"Kathleen" er slett ikke verst den heller:
Så joda, det er forsåvidt et hyggelig bekjentskap dette, låtene er ikke verst, men altså ingen som skiller seg ut og som gjør at jeg kan si at jeg rådigger skiva.
Karakter: 4.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar