Omar Østli - "10 sanger"

Haldenseren Omar Østli, gitarist i bluegrassbandet Onkel Tuka albumdebuterte i 2007, "Ingens Mann" var en herlig samling skranglete amerikana med blinkskudd som tittelsporet, "Ville Veier", "I Siste Sekund", "Lykkelig", "Alt Jeg Vil Ha" og "Gatelangs". Jeg formelig elsker det albumet. Men i og med at han ikke kom med en oppfølger før i 2011 forsvant han fra radaren min. I 2015 og -16 kom han med tre album og et nytt i år, enkelt kalt "10 sanger".

Denne skiva tok meg ikke helt ved første lytt, men etter å ha venta noen dager ga jeg det en ny sjanse og nå kan jeg konstatere at jeg igjen er blitt glad i et Omar Østlialbum. Han er kanskje ikke den beste sangeren, men han tar det igjen med autensitet, ekthet og kjærlighet til musikken.

Jeg kjenner igjen temaer fra debutalbumet, fra et liv litt på skyggesida. På "Ingens Mann" hadde vi "Gangster", her har vi "Innbruddstyv", der jegpersonen er en innbruddstyv som sitter med byttet sitt og funderer om han ikke skal levere det tilbake fordi han har fått et innblikk i hvem han har stjålet fra.

Åpningssporet "To På Tur" er om to outsidere på biltur, og med et element i teksten som Trygg Trafikk og Politiet ikke setter pris på, nemlig en sjåfør som drikker brennevin......

"1716-1718" er en sjukt fengende sang om Karl XII og det som skjedde i Halden, eller Fredrikshald for 300 år siden.

Må også ta med Østlis hyllest av mestertyven Ole Høiland:

Omar Østli er en haldensk lokalpatriot på sin hals, noe vi hører i "Den Langsomme Stien": Gangen er rask og fin gjennom byens trafikkmaskin / Den har meg i hånda si / Denne byen er som et lim. "Wiels Plass" som også var på 2011-albumet "1750 Halden" tolker jeg dels som en liten hyllest til hjembyen, men den er også om en sliten outsider som trenger en hvil. Den er et liveopptak sammen med Asbjørnsen & Co. "Borghild" er en fengende hyllest til en haldensk hverdagshelt.

OK, alt er ikke strømlinjeforma her, synkroniseringa mellom tekst og musikk halter en del og Østli er som nevnt kanskje ikke den beste sangeren. Men jeg klarer ikke å la det overskygge at jeg liker dette albumet, jeg liker nerven, ektheta, autensiteten. Sjøl de rolige låtene gir meg mye da Østli lever seg godt inn i historiene han ønsker å formidle.

Konklusjonen min er at Omar Østli hadde fortjent et større publikum, men muligens er han mer enn fornøyd med å være en drivkraft i musikkmiljøet i Halden, samt karrieren sammen med Spellemannsvinnende Onkel Tuka.

Karakter: 5,5.