Det virker som at "70 er det nye 40" i musikkbransjen, for Finn Kalvik er ennå en som har runda 70 som har vært i studio og laga nytt album, det første på ti år. Han runda de 70 30. april og feira det med "Ingen Vei Hjem", et 9-låters album i velkjent Kalvikstil både musikalsk og tekstmessig, utgitt to dager før den runde dagen. Samtidig er dette albumet feiring av 50 år som artist.
Men også Kalvik filosoferer over at han har nådd sjels år og alder og at han innser at tida på jorda er begrensa. Det er tema i flere av sangene, og han lar heller ikke være å fortelle at han ikke er religiøs, nesten for mye vil jeg si, sjøl om jeg heller ikke er religiøs. Det er bare det at en ting ikke trenger å gjentas for mange ganger. Dessuten sier han imot seg sjøl. I en tekst på skiva er han veldig komfortabel med at han etterhvert skal ta et farvel med livet, mens han i en annen tekst synes at det er helt for jævlig. Og så er jeg skuffa over at en ordkunstner som Kalvik i "Frostbitt" forkynner at han skal "catche et fly". Man catcher ikke et fly (til de sydlige breddegrader) på norsk Kalvik, man tar et fly!
Musikalsk beveger Kalvik seg i et velkjent univers, og stemmen er heller ikke prega av alderen. Han høres ut som han alltid har gjort.
Åpningskuttet, som også er tittelsporet, "Ingen Vei Hjem" er han fortellerpersonen som forteller om denne Finn og hvordan han er. En typisk slentrende Kalviksang. Så kommer vi til "Hubbles Teleskop" som er en filosofering om livet sjøl, den ble lagt ut i går på YouTube:
"Ingenting Varer Evig" er Kalviks erkjennelse av at han er "gammel og grå". "Jeg lever heller livet, for alternativet er heavy, altfor heavy" sier han i refrenget. Synes vel han kunne valgt et anna ord enn "heavy", men det er (dessverre) blitt innarbeida i språket, og føles ikke så fullstendig malplassert som det å "catche et fly".
I "Klokkene Ringer For Deg"snur Kalvik om på dette begrepet. Klokkene ringer for drømmerne, forglemte helter, slitere og Hemingway, men de ringer inn ei bedre tid. Skivas mest optimistiske låt slik jeg tolker den.
"Jeg æ'kke lenger midt i livet, høsten min er her, helt umulig å beskrive hvor jævlig kjipt det er" åpner han tidligere omtalte "Frostbitt" med, løsninga er å catche et fly til sydligere breddegarder, "til sommersol og palmesus, sangria og fulle krus". Den låten som skiller seg mest ut musikalsk, med blåsere bl. a.
"Kyss Med Smak Av Tårer" er mer lavmælt, og denne er dagfersk på YouTube:
I "Livet Går Sin Gang" fortelles det om en livsledsager som nettopp har reist, "jeg er ikke lenger den jeg var" erkjenner jegpersonen her. "Livet er et rotterace, og mitt tog er gått".
"Den Siste Svimle Svingen" er en helt grei Kalviksang med velkjent tematikk, mens "Den Unge Døde" avslutter albumet. "I stenen over ynglingen som sover står skriften av hans liv" åpner sangen med, en tekst skrevet av André Bjerke. De andre låtene er nyskrevne av Kalvik sjøl.
Slett ikke verst plate dette, musikalsk er det typisk Kalvik, og det er ikke det verste man kan låne øret til. Ei nokså jevn skive egentlig, ingen låter som skiller seg markant ut.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar