Ida Jenshus - The Grip

Ida Jenshus er en artist jeg har fulgt helt siden hun skapte seg et navn under den eneste sesongen av "Lyden av lørdag" på NRK i 2007, der hun endte opp som vinner. Tre strake Spellemannpriser i countryklassen fulgte og hun har hatt en spennende karriere der hun har utforsket sin musikalitet og ikke vært redd for å eksperimentere. Det har vært en interessant reise å følge med på, noen av stegene hennes har overrasket, men hun har til gode å gi ut et dårlig album. Og den gode trenden fortsetter med denne utgivelsen.

De fire første låtene er alle utgitt som singler, og vi har med det fått gode innblikk i hva vi hadde i vente. Tittelsporet åpner skiva, og det er et alvorspreget spor, om enn ikke alvorstynget. The Grip handler nemlig om noe av det alvorligste som kan skje et menneske, nemlig det å miste grepet om sjølve livet, eller å sitte fast i et grep av håpløshet. You might kill yourself if you don't learn how to loosen the grip. Så dette er ramme alvor, men som jeg skrev, det er ikke en låt som er alvorstynget. Med det mener jeg at låten ikke går i en melankolifelle der det ikke er håp. For håpet, det er der, om at du skal klare å løse opp grepet du sitter fast i og få kontroll på livet igjen. Det løfter låten til å bli vakker i alt sitt alvor.

Leaving You er om et forhold som er blitt forgiftet, en tar medisiner for å lette på de tunge følelsene og harde beskyldninger florerer. Løsningen blir heldigvis og sjølsagt å gå, men det skinner igjennom at det neimen ikke er lett. Og Ida Jenshus klarer å kunsten å beskrive at dette er en hard beslutning å ta, men samtidig at det er det eneste rette å gjøre. Både for en sjøl og for den andre.

Only Kindness Matters er den oppløftende låten midt opp i flere spor med alvor. For det at du har en solid porsjon godhet og ømhet å vise, det er noe av den viktigste egenskapen du kan ha. Og igjen så gjelder det både overfor seg sjøl og overfor de menneskene en har et nært forhold til.

Reasons Why I Lie spinner rundt mye av det samme som Ashley McBryde i Learned To Lie. Der McBryde beskriver en person som har lært å si at "det er helt greit" når ting ikke er det så lyver Jenshus' jegperson fordi partneren venter det beste av en. Egentlig så er det feil begge deler, og til slutt vil det ikke gå, sannheten vil komme opp til overflaten. Men at noen ganger er det det beste for å slippe en stor feide der og da.

Suppression er låten med aller mest alvor, noe som også musikken bærer preg av. Det handler om å ikke komme ut av en tilværelse der en blir vedvarende undertrykt. Det kan høres ut som en sexarbeiders historie, men det kan egentlig være historien til ethvert menneske som lever et liv der en blir undertrykt og ikke aner hvordan en skal komme ut av det. Uansett så er det en låt som gjør et dypt inntrykk.

Til tross for tittelen så er Demons en lys låt som omhandler det mennesket som gir en håp i livet. You make me a better person and that's just what I need / This life is full of ego, possession and greed er åpningen som forteller hvor godt det er å ha en person i livet sitt som hjelper en til å ikke falle ned i håpløshet, og som hjelper en til å fri seg fra sine indre demoner. Noe som gjør at en ønsker å også være en slik person for den andre. Rett og slett en låt som gir håp.

Without Goodbye er en neddempa og rett ut nydelig akustisk låt. Det virker som den er til en venn som en har brydd seg mye om, kanskje en som ikke lever lenger og som en ikke fikk tatt farvel med. Det er vondt, men samtidig forteller Jenshus at det er godt å tenke tilbake på de fine stundene en hadde sammen. Could've Had It All er om det forholdet mange av oss har hatt, forholdet som rant ut i sanden, men som istedet kunne ha blitt noe stort og noe godt. Det hele avsluttes så med et kort pianobasert The Grip Pt. 2, der en klarer å løsne grepet. 

Ida Jenshus formidler disse tekstene på en måte som gjør at jeg klarer å leve meg inn i de. Jeg kjenner på smertene hun synger om, men jeg kan også relatere til håpet som også ligger der. Og det er det jeg tror hun ønsker å formidle. Nemlig at en ikke må gi opp håpet, et bedre liv venter deg hvis du klarer å gi slipp, klarer å løsne grepet håpløsheten og pessimismen har rundt livet ditt. Dette lykkes hun med i så stor grad at når siste tone fader ut så er det det håpet og den optimismen det gir som jeg sitter igjen med. Og da kan jeg ikke si annet enn at Ida igjen har gitt oss et album som vil sette sine spor i lytteren.

Så ja, jeg gleder meg virkelig til konserten jeg har kjøpt billett til på Skuret i Trondheim 31. mai!

Karakter: 6/6.