Da jeg var på Interstate 19 - Oslo Americana Weekend siste helga i januar holdt jeg meg til de to scenene som var under samme tak, Pokalen og Vulkan Arena. En kombinasjon av godt program på de to scenene og god gammeldags latskap gjorde at jeg ikke fikk oppleve det norske bandet Jack Stillwater på Smelteverket.
Når jeg nå hører på deres fjerde fullengder, "Norwegicana" kan jeg egentlig bare sparke meg sjøl i leggen for det. For dette er et album som har vokst og vokst på meg de dagene jeg nå har hørt på det. Fra å være sånn midt på treet med få låter som stakk seg ut ved de par første lyttene til nå å være et helstøpt album med flere låter som sitter og som gjør inntrykk. Dette er rett og slett americana av høy klasse gjort av et samspilt band som tør å variere i sin musikalske uttrykksmåte.
Før jeg går videre må jeg nevne at Jack Stillwaters forrige album "The Farmer Trilogy" fikk meget god omtale i musikkpressen og låten Sin City Border ble plukket ut til soundtracket til filmen "Kings Bay".
Denne skiva åpner med rocka You're Gonna Make Me Lonesome som er en fengende låt som sitter som støpt i mine ører. Deep Dark Woods er skåret litt over samme lest og er også en innterier. Jeg nevnte at dette er et band som varierer sitt musikalske uttrykk og et bevis på det er mer neddempa og litt slentrende My Baby's Got A Secret. På sin litt stillferdige måte så er dette en låt som skiller seg ut og der vokalist Terje Espenes får vist at han har god følelse i sin stemme.
En annen sang jeg vil trekke fram er Nothing Good Seems To Come som har en stilfull oppbygging der vi får smakfull koring som understreker budskapet i teksten, om et ungdomsforhold som gikk i vasken fordi de to nettopp var så unge. Broken Hearted Town åpner med at Espenes synger uten musikk før resten av bandet så kommer inn og lager en fengende låt som ender opp med en herlig blåserrekke. Dette er en av to låter der blåsere er med og det er spennende at Jack Stillwater i beste Gram Parsonsånd gjør dette grepet, det løfter allerede solide låter opp enda et hakk.
Til slutt vil jeg trekke fram det sarte avslutningssporet Little White Lies med en historie som gjør inntrykk og som blir framført på en måte som gjør at jeg lever meg inn i historien og ser for meg det som beskrives i teksten om en kvinne som venter og venter på at hennes kjære skal dukke opp igjen.
I tillegg til bandet, som foruten Terje Espenes på gitar og vokal består av Arne Harald Foss på trommer, Morten Huseby på gitar og Odd Inge Rand på bass gjør Bendik Brenne en fremragende jobb som produsent. Det virker på meg som dette er et samarbeid som sitter og det er tydelig at band og produsent trekker i samme retning. Brænne bidrar også en del instrumentellt og er med på å gjøre dette til ei meget bra skive.
Ingen av låtene på albumet ligger foreløbig på YouTube, men jeg kan bare anbefale alle om å sjekke ut denne skiva og dette bandet. Det eneste jeg har å utsette er egentlig albumtittelen, som jeg synes er litt oppkonstruert. Men det skal ikke ta fra Jack Stillwater at de har laga et meget godt album!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar