The Wallflowers - Exit Wounds

The Wallflowers er bandet til Jakob Dylan, og er nå ute med sitt første album på ni år, deres 7. studioalbum. Mye utskiftninger av personell har det vært siden debuten i 1992, men Jakob Dylan har alltid vært der og trukket i trådene. Og som en skjønner, dette er et bandprosjekt som har hatt sine pauser opp gjennom årene.

Signert til New West Records så ble "Exit Wounds" sluppet på strømmetjenester for en uke siden og inneholder ti spennende låter. Åpningssporet Maybe Your Heart's Not In It No More er av den dvelende og litt stakkato sorten. En låt som har trengt litt tid på å komme inn under huden på meg. Men absolutt en bra begynnelse.

Likevel, det er fra Roots And Wings denne skiva virkelig tar av hos meg. En drivende god låt som får opp humøret. Her er et liveopptak fra april:

Men så kommer vi til låten som er blitt min store favoritt på albumet, en låt som jeg likegodt har smelt inn på en spilleliste med låter fra sommeren vi er inne i nå, I Hear The Ocean (When I Wanna Hear Trains). Jeg har lest teksten og jeg har ikke helt klart å knekke koden på hva sangen dreier seg om, men musikalsk så funker den fjell som en herlig sommerlåt.

The Dive Bar In My Heart er også en likandes låt. Som de to første jeg posta her så er det et driv i låten som jeg faller for.

Og så får vi den rolige Darlin' Hold On der Jakob Dylan har en aldeles nydelig duett med Shelby Lynne, som også har backing vokal på tre låter til på skiva. En duett som har gåsehudfaktor.

Jakob Dylan er seg sjøl og har sin stil og skal ikke sammenlignes med sin far. Han har funnet sin musikalske vei, og det er en vei som jeg har sansen for. Dette er nemlig et knippe meget gode låter der Dylan forteller sine historier på en måte som holder meg interessert plata igjennom. 

I'll Let You Down (But Will Not Give You Up) er er rolig sang med nydelig koring og tittelen er jo litt kul. Mens den mest rocka er Who's That Man Walking 'Round My Garden, der slippes bandet skikkelig løs, diggbart som bare fy! Og The Daylight Between Us er som åpningssporet av den mer slentrende sorten, og passer utmerket som avslutning på et gjennomført solid album., Med en gitarsolo som jeg setter stor pris på.

Karakter: 5,5.