Oslo Ess - Pønk, rock og harde kår

Det er rimelig flaut at det var først nå i ferien at jeg ble oppmerksom på albumet Oslo Ess ga ut i mars. Egentlig er det utilgivelig, men nå har jeg ihvertfall sørget for at jeg følger de på Spotify slik at jeg ikke går i den samme fella en gang til.

For det er tross alt snakk om et av mine største favoritter innen norsk rock med en energi og et driv i musikken som jeg er skikkelig glad i. Jeg opplevde de på Tons of Rock i 2019, og sjøl om jeg i trengselen stod på siden slik at jeg ikke fikk se særlig av sceneshowet så var det herlig musikk de serverte. 

Hvor som er, nå har jeg hørt på plata x antall ganger i løpet av ferien og inntrykket er at Oslo Ess leverer igjen. Dette er en litt pønkete rock som jeg elsker og sjøl om det begynner rolig i åpninga av første låt, Aldri se oss tilbake, så kommer energien og drivet kjapt.

Dråpe i havet er en kul låt med blåsere, og jeg elsker verselinjen Du er'ke bare en i mengden, du er en dråpe i havet. Og oppfordringer om å ta en lettøl eller jekke opp en Farris er ikke hverdagskost i norske rocketekster.

Åsmund Lande er en herlig vokalist og frontmann, han har råskapen som trengs, samtidig som han også har følelse i stemmen når det trengs. Samtidig oser han energi og godt humør. 

Mitt favorittspor på skiva er Hva om vi tar feil? der jeg elsker Peter Larssons vokalbidrag på sitt svenske morsmål. Det er med og gjøre dette til en kanonlåt som er noe av det aller beste jeg har hørt av norsk rock i år.

Jeg har aldri oppfattet Oslo Ess som spesielt politiske, men i Norge i dødt, hvitt og grått tar de i ekte punkstil et nådeløst oppgjør med rasismen som vi dessverre har iblant oss. Det er herlig å høre et så hardt oppgjør med elementer som gjør tilværelsen utrivelig for de av oss som har mer pigmenter i huden.

Ellers så digger jeg råskapen i Likte deg bedre før og det herlige drivet i Alt jeg ber om er et mirakel. Fem gode netter for en dårlig dag er skikkelig fengende. 

I det hele tatt så er dette et album med ti knallgode låter i beste Oslo Ess-stil. De har ennå til gode å skuffe meg, og jeg håper at jeg om ikke så altfor lenge får se de live igjen. Og da skal jeg være mer sentralt plassert i forhold til scena!

Karakter: 5,5.