Ohio-bandet The Shootouts fikk mye god omtale for sitt debutalbum "Quick Draw" i 2019. Jeg synes albumet var litt ujevnt, men nydelige I'd Rather Be Lonely kom med på min liste over Årets sanger 2019.
Deres 2. album heter altså "Bullseye", som betyr noe sånt som "Midt i blinken" og jeg synes virkelig at The Shootouts treffer blink med denne skiva her, der de kjører en herlig blanding av country, honkytonk og western swing. Og i Ryan Humbert har de en vokalist med en distinkt følsom stemme som er bare hans. Når jeg hører den stemmen vet jeg tvert at det er The Shootouts det er snakk om.
Albumet er spilt inn i mars ifjor, i et Nashville som var i skjæringspunktet mellom en ødeleggende tornado som hadde lagt mange hjem og scener i grus og en pandemi som førte menneskeheten ut i en global lockdown. Og etter hva jeg har lest er plata ment som et hardt tiltrengt avbrekk i en vanskelig tid for USA og for verden.
Det begynner med fengende I Don't Think About You Anymore før vi får Rattlesnake Whiskey om en som fikk sin første tår som 5-åring og som innrømmer at dette vil ta hans liv til slutt.
Musikkhistorien er full av hyllester til mødre, ikke alle like vellykkede. Men The Shootouts lykkes i sitt forsøk. Another Mother er en vár og nydelig låt som er framført med den respekten mødre som gir sine barn stor kjærlighet fortjener.
For dere som ikke kjenner The Shootouts så har de følgende besetning: Ryan Humbert (gitar og vokal), Emily Bates (backing vokal), Brian Poston (lead gitar), Dylan Gomez (trommer) og Ryan McDermott (bass). De er en meget samspilt enhet som klarer å fange min interesse fra start til slutt. Det er ikke en av de 12 låtene som jeg ikke liker, men som en drøyt 2-minutters instrumental midt i er tittelsporet en smule anonymt. Men ellers er dette førsteklasses musikk, og jeg har helt ærlig problemer med å velge låter. For alt er så gjennomført bra, altså har jeg her et luksusproblem.
Everything I Know er en spenstig låt som absolutt fortjener å bli spilt.
Det samme gjelder Waiting On You som er en skikkelig gladlåt!
Så har vi bittersøte I Still Care, om den store kjærligheten som ikke bryr seg om deg lenger, men som du innser er et faktum som du fortsatt bryr deg om og tenker på. Noe som noen og enhver kan nikke gjenkjennende til fra eget liv.
Ellers må Forgot to Forget nevnes, en sang som viser at The Shootouts også behersker de rolige, mer balladelignende låtene.
For meg er dette et band som har tatt kvantesparng siden sin debut, som slett ikke var dårlig, det må understrekes. Men dette her er så tversigjennom bra av et band som har skapt helt sitt eget lydbilde. Og det må sies at Ryan Humbert har en stemme som ja, er midt i blinken for denne typen musikk. Dessuten, når jeg leser at det er Chuck Mead som er produsent for skiva, så faller egentlig brikkene på plass. At han har gjort en utmerket jobb er bare fornavnet.
Er du glad i ekte country med kvalitet, humør og spilleglede så gå til The Shootouts, de gir deg det du ønsker!
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar