MGP 2018

Foto: NRK


Årets Melodi Grand Prix går av stabelen f.k. lørdag og låtene har vært ute i sju uker allerede. Jeg synes at det er vel mye luft mellom lansering og finale, en rekker fint å bli lei av en del på den tida. Og jeg har da heller ikke hørt på låtene hele tida. Jeg gjorde meg opp en mening ganske tidlig om hvem som var mine favoritter og når jeg nå har gått tilbake og lytta igjen så er det ikke store forandringa.

En annen ting som jeg ikke er helt fornøyd med er at vi i år har ti poplåter, punktum. OK, det er litt funk her og der, ørsmå tilløp til jazzelementer og anna småtteri. Men alt faller egentlig i popsekken og det gjør meg ørlite grinete. Jeg savner sjangerbredden, jeg savner rock, jeg savner country, jeg savner låter som skiller seg vesentlig fra de andre. Når Nederland stiller med røff outlaw countryrock, Estland stiller med opera, Ungarn stiller med drivende rock på grensa til metal og Romania stiller med ei rockeballade så burde det være mulig her til lands også å få med flere sjangre.

Men vi har de låtene vi har og jeg har gjort min vurdering ut fra poengsystemet i Eurovision, altså ikke det jeg vanligvis bruker når jeg omtaler plater her på bloggen.

12 poeng - Stella & Alexandra - You Got Me

Den mest umiddelbare låten og den mest fengende. Og da faller jeg fort. Stella Mwangi med kul og forståelig rap og Alexandra Rotan som synger til tøft komp. Jeg blir i godt humør og denne har vært min nr. 1 hele tida. Tviler vel på at den vinner, men jeg treffer veldig sjelden med vinner så det tar jeg med ro.

10 poeng - Rebecca - Who We Are

Årets eneste ballade bestaltes av den mest ukjente artisten, 19 år gamle Rebecca Thorsen. Ketil Mørland, mannen bak "Monster Like Me" i 2014 er låtskriver og det høres. Han er en spennende låtskriver og han og Rebecca gir oss en følsom ballade som vokser og vokser. Hun har startfeltetes beste stemme og den bærer sangen noe helt enormt. Sitter framføringa så har vi vinneren her. Et morsomt paradoks er at vi er i samme semifinale som San Marino, som i går valgte en låt med identisk tittel! En tekst og en video med mening, noen mener videoen ligger tett opp til en med Eva Weel Skram som jeg ikke har sett. Den diskusjonen får andre ta.

8 poeng - Charla K - Stop The Music

Dette er den tredje låten jeg er helt komfortabel med om vinner. Charla heter egentlig Charlotte og er fra Tønsberg. En besnærende låt dette med et deilig refreng. Er spent på hvordan en løser det med koret under framføringa i Spektrum. Jeg liker det jeg hører, og som sagt gjør det meg ikke noe om denne vinner heller.

7 poeng - Vidar Villa - Moren Din

En utilslørt MILF-hyllest var altså det vi mangla i MGP...... Nok om det, jeg liker denne låten likevel, og personlig er den litt spesiell for meg. Eller rettere sagt, det er det at det er Vidar Villa som er spesielt. Eneste referansen jeg hadde til han før han ble annonsert som artist i MGP var "One Night Stand" som jeg fant på spillelista på Spotify som husets tenåring etterlot seg etter at han ble revet fra oss i ei trafikkulykke 31. mars ifjor. Jeg er sikker på at han hadde rådigga denne låten og at han hadde flirt godt til humoren i teksten samt den dampende videoen med Mia Gundersen som moren. For dette er en tvers igjennom humorlåt, men den er også fengende og har et refreng som lett setter seg. Derfor blir det et par stemmer fra meg til Vidar Villa.

6 poeng - Tom Hugo - I Like, I Like, I Like

Grunnen til at denne havner på øvre halvdel er et catchy refreng. Ellers er nok låten av det mer anonyme slaget, men som sagt, jeg er med på refrenget, det setter seg fort i hodet. Og det gjør at sørlendingen Tom Hugos låt er bedre enn resten i mine ører.

5 poeng - Ida Maria - Scandilove

Glad for at Ida Maria er med i MGP da jeg fikk sansen for henne gjennom høstens Stjernekamp på NRK der hun ble nr. 3. Hun er et fyrverkeri på scena, og jeg er sikker på at hun kommer til å lage et hett show på lørdag. Men jeg er ørlite skuffa over låten som jeg synes er noe hakkete. Men er det en låt som ved hjelp av framføringa kan hoppe opp noen plasser hos meg så er det denne. For det er et humør her som jeg liker, og jeg er rimelig sikker på at det er noe Ida Maria får ut på scena.

4 poeng - Aleksander Wahlmann - Talk To the Hand

Wahlmann stiller igjen etter suksessen ifjor som en del av JOWST. "Grab the Moment" var ikke min låt, men to sterke opptredener var nok til å sikre seieren. Årets låt er funky og har et OK hook som fenger. Som ifjor kan dette være låten som sparker nedenfra og tar kaka. Jeg tviler, men blir heller ikke sjokkskadd om det skjer. For dette fenger hos mange.

3 poeng - Alejandro Fuentes - Tengo Otra

Alejandro Fuentes stiller med en sang på sitt morsmål spansk, og det har vel aldri skjedd i MGP's historie. Jeg misliker den ikke, den har absolutt sine fine elementer, som refrenget. Men jeg er redd dette blir for anonymt. Hvis da ikke Fuentes gjør en strålende opptreden og smelter nasjonen, det skal jeg ikke se bort fra.

2 poeng - Alexander Rybak - That's How You Write A Song

Mannen som ga oss en enorm seier i 2009 med klassikeren "Fairytale" prøver seg igjen med noe helt anna. Og jeg er skuffa, jeg hadde venta mer. Den fenger ikke hos meg og det er ikke min type musikk heller. Men den hadde kommet høyere hos meg uten de jazzifiserte shubiduagreiene etter ca. 1:15, det er bare plagsomt og irriterende. Men her betyr nok ikke mitt syn noe som helst, Rybak kommer nok til Gullfinalen og da kan alt skje.

1 poeng - Nicoline - Light Me Up

Nicoline imponerte som rimelig ukjent med finaleplass i Stjernekamp- 16 og mange ønska henne derfor til MGP. Men når hun først er her så er det med kveldens mest anonyme låt. Den er ikke stygg, men jeg føler at den ikke går noen steder. Det blir for intetsigende sjøl om Nicoline synger bra.

Skal jeg begi meg utpå djupt vann og tippe gullfinalister tror jeg det blir Rebecca, Rybak, Vidar Villa og Charla K. Og da tror jeg seieren står mellom Rebecca og Rybak. Men i MGP (og ESC) har jeg tatt feil så mange ganger at jeg ikke blir overraska om jeg bommer med noen.