Steep Canyon Rangers er et band fra North Carolina som i 2013 vant Grammy for beste Bluegrassalbum med "Nobody Knows You". De er nå ute med sitt 9. album, i tillegg har de gitt ut to fullengdere sammen med skuespiller og banjospiller Steve Martin og et livealbum med Martin og Edie Brickell. De er nå en sekstett som turnerer både med og uten Steve Martin.
Dette er et hyggelig bekjentskap og SCR viser at de kan variere i sitt musikalske uttrykk. Det er nemlig ikke alle låtene som er tradisjonell bluegrass, det er også en del som går i roligere farvann sjøl om sjangerens tradisjonelle instrumenter som banjo og fele er med. Og SCR viser at god bluegrass ikke nødvendigvis trenger å gå fort avgårde hele tida. Åpningssporet "Farmers and Pharaoes" som tar for seg de vanskelige tidene for amerikanske bønder er f. eks. et godt eksempel på det
Etter det kommer det tre feiende flotte bluegrasslåter, som "Can't Get Home", her i en liveversjon som er ca 2:30 lengre enn på skiva:
Her er en følsom versjon av Bob Dylans "Let Me Die In My Footsteps":
"Can't Get Home" er en fin og fengende låt, her solo med vokalist Graham Sharp:
Jeg synes Graham Sharp har en følsom og god stemme som tilpasser seg godt hva de ulike låtene krever av han, som i mer rolige "Going Midwest". Jeg vil også trekke fram minimalistiske "Shenandoah Valley" der bandet viser at de behersker flerstemt sang godt og vi har også eminent plystring her. Woody Platt bidrar også på vokal og her er han og Sharp med en smakebit på det spenstige avslutningssporet: "The Speed We're Travelling".
Det er noen spor her som blir litt anonyme for meg. Men jevnt over er dette ei bra skive som oser av musikalitet, spilleglede, ekthet og kjærlighet til det bandet driver med. Kvaliteter som jeg setter høyt.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar