Courtney Marie Andrews - May Your Kindness Remain

Jeg har funnet gull, og at det skulle være ei skive med bluesprega americana hadde jeg ikke trodd. Jeg vil jo gjerne ha fengende låter, slike som sitter i hodet. Det er ingen såkalt fengende låter på dette albumet fra 27-åringen Courtney Marie Andrews fra Phoenix, Arizona. Men du verden for en nerve det er her, fra første til siste tone. Det er ei skive jeg ikke klarer å høre i økter, jeg må ha alt. Jeg har snakka om hvor høyt jeg setter ekthet og nærhet i musikken, vel, her får jeg det så det virkelig kjennes. Plata er spilt inn over åtte dager i et leid hus i Los Angeles, der Courtney og musikerne satt i en sirkel.

Jeg har ikke hørt Courtney Andrews' tidligere skiver, det bare må jeg. Jeg har lest at den forrige, "Honest Life" var hennes gjennombrudd og ei skive hun fikk voldsomt gode kritikker for. Bl. a. for sin låtskriving. Og for noen tekster, her er lyrikk som ikke står tilbake for noe. Som i "Two Cold Nights in Buffalo":

Snowy prison out on Main Street, heaters hang from the cells
A bum searches for shelter, so cold he dreams of hell
It's that American Dream dying, I hear the whispers of each ghost
Of a wealthy man who once died in downtown Buffalo

Eller fra "This House":

The faucet might leak, the staircase might creak
The heater takes a while to kick in
But there's a whole lot of laughter and love
This house, this house is our home

Og fra "I've Hurt Worse":

I like you, honey
Even when I'm feeling used
I like you, honey
You tell lies in the form of truths
I like you, honey
Even when you don't come home
I like you, honey
Being with you is like being alone

Dette er hjerteskjærende lyrikk og som musikken så treffer det meg rett i hjertet. Courtney Andrews har da også sagt om skiva: 
The people that I’ve met on the road these past few years got me thinking about my childhood, and the people around me that I’ve known, and the stories that come from my family. It became clear how many people are struggling through the same issues. People are constantly chasing that bigger life. A lot of people are poor in America—and because of those unattainable goals, they’re also mentally unstable, or sad, or depressed or unfulfilled. A lot of people—myself included at some point in my life—are loving somebody through this. That’s sort of the theme of the record: coming to terms with depression and the reality of the world we’re living in.

Her er tittelsporet med orgel og med gospelpreg på slutten på albumet, men her i en akustisk versjon der Courtney først sier noe om bakgrunnen for låten:

Jeg må dvele ved Andrews' stemme, den er rett ut nydelig, hun legger hele sin sjel i formidlinga av historiene hun forteller. Det bare gjør det ennå mer nært. Sjøl den seige bluesen "Border" gjør hun interessant for meg, som ellers kan styre meg for seig blues.

Til slutt, usigelig vakre "Lift the Lonely From My Heart":

Jeg sier det igjen, jeg har funnet gull i Courtney Marie Andrews. Jeg trodde aldri jeg skulle bli så grepet av ei plate som er så full av melankoli og med sterkt bluespreg over flere av låtene. Men det er denne nerven som er i musikken og tekstene og det er Courtneys sjelfulle og vakre stemme som setter meg i en stemning av ren nytelse. Dette er ei skive jeg vil komme tilbake til gang etter gang, og jeg vil ikke bli overraska om jeg her har funnet Årets album for 2018.

Konsertarrangører i Norge, kjenn deres besøkelsestid sier jeg bare: Rockefeller eller John Dee, Moskus i Trondheim, og andre arrangører innenfor americana og bluessegmentet, hiv dere rundt!

Karakter: 6.