Jeg oppdaga Sunny Sweeney gjennom Countryjukboksen som rulla og gikk noen år på NRK, der hun gikk Øystein Sunde en høy gang i "If I Could" fra hennes debutalbum "Heartbreakers Hall of Fame", og jeg må nesten bare poste den:
Jeg sikra meg også oppfølgeren "Concrete" fra 2011, men har ikke hørt på album 3, "Provoked" fra 2014.
Sweeney har vel ikke fått det helt store gjennombruddet. Beste albumplasseringa er med "Concrete" som nådde 7. plass på Billboards countryliste, mens beste singelnotering er en 10. plass på samme liste med "From A Table Away" fra samme album.
Når det gjelder musikken så er det i mine ører en fin blanding av fengende og mer rolige låter. Hun legger seg mer opp til mainstream country enn Whitney Rose som jeg skrev om sist, men ikke helt. Det som skiller Sweeney fra mainstream er at det ikke er pålessa musikk, og du hører i nesten hver låt at det er country, bl. a. er steelgitaren framtredende på mange av låtene. Ellers vil jeg framheve ei distinkt og sterk stemme som en av hennes styrker.
Her er fengende "Better Bad Idea":
"Bottle My Bed" er en sterk og personlig sang for 40-årige Sweeney, da hun er ufrivillig barnløs.
Her en sang om hjemstaten, "Nothing Wrong With Texas":
"Why People Change" er en fin countryrocker:
Jeg vil ellers trekke fram det fengende tittelkuttet "Trophy", om kvinnen i et forhold som ikke lenger vil være fyrens trofé. I coverlåten "I Feel Like Hank Williams" (Jerry Jeff Walker) beskriver hun en manns føleser i forhold til musikk etter at kona har ringt og varsla at hun går ut av ekteskapet. Den eneste av de 10 låtene jeg ikke liker er avslutningssporet "Unsaid" som jeg synes blir litt for klissete.
Ellers er dette et bra countryalbum, og jeg synes Sunny Sweeney er mer ekte vare enn mange av de som herjer countryhitlistene om dagen.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar