Aaron Watson - "Vaquero"

For to år siden klarte Aaron Watson det ingen mannlige artister hadde gjort før han med en uavhengig utgivelse, nemlig å gå til topps på Billboards countryalbumliste, med "The Underdog". Oppfølgeren er kommet i år og er faktisk texanerens 10. studioalbum. Og denne gikk også høyt da den kom ut i februar med 2. plass som høyest.

Og dette er en av de beste countryplatene jeg  har hørt i år. Musikken er til tider litt popete, men det kjennes likevel nært og ekte. Og åpningssporet, "Texas Lullaby" er en fin og nær historie:

I det hele tatt så er Aaron Watson en meget god historieforteller, og han forteller sine historier til smektende musikk. Som i "Take You Home Tonight":

Det er hele 16 spor på skiva, en av de "Mariano's Dream" er en 2-minutters perle av en instrumental. Watson er også opptatt av hva som skjer i samfunnet rundt seg, noe "They Don't Make Em Like They Used Too". Her en neddempa liveversjon fra Grand Ole Opry:

Tittelsporet "Vaquero" er om møtet med en gammel meksikansk cowboy i en bar og de visdomsordene han kommer med for at han får det han vil ha av tequila. Dette er vakkert:

"Clear Isabel" er et innlegg i debatten rundt Trumps mur mot Mexico. Jeg har sett et intervju med Watson på YouTube der han poengterer at han med sangen ikke tar et standpunkt for eller mot muren, men at han vil rette søkelyset på at det er mennnesker og menneskeskjebner det er snakk om:

Det er veldig mange gode låter å velge mellom når det er hele 16 låter på albumet, som rolige, vakre "Big Love In a Small Town", og "Be My Girl", fengende "These Old Boots Have Roots", countryrockeren "Outta Style" og litt spesielle "Run Wild Horses" med et lydbilde og en oppbygning en sjelden hører på ei countryskive. Som siste smakebit har jeg valgt "The Arrow", som er en fengende god låt:

Dette er ei countryskive som jeg er blitt veldig glad i. Aaron Watson gir meg ekte og nær country med brodd. At musikken på enkelte låter blir popete har ingenting å si fordi det ikke virker pålessa og han fyller på med vakre harmonier. Det er for meg et signal om en artist med integritet og som ikke går på akkord med hvordan han vil framstå. 40-åringen (født tre dager etter at Elvis døde) turnerer aktivt og er såvidt jeg skjønner det veldig populær innafor den alternative countryen sjøl om han ikke er inne i varmen til mainstreamcountryen.

Karakter: 6.