Dette er debutskiva til en Americanaartist som tydelig sprenger grenser med sin musikk. Lydbildet og atmosfæren på skiva minner meg en god del om plata til Sera Cahoone som jeg skrev om i mars. Det er noe svevende og drømmende over de ni låtene på dette albumet.
Åpningssporet "Arizona Fire" er det ene jeg ikke helt får tak på, den er noe rotete for meg. Men ellers er det mye vellyd her, til tider fengende og med Mancaris stemme svevende over musikken. "Waiting So Long" er en fengende sak med lekende musikk og der jeg hører at Mancari har henta sin inspirasjon fra flere sjangre. Alt dette har hun smelta sammen til en behagelig miks. Og behagelg er nettopp det en kan kalle "Summertime Mama" også, en slentrende sang om sommerens gleder:
Becca Mancari bor i Nashville og hun utfordrer ikke bare musikalske konvensjoner. Som lesbisk utfordrer hun også det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret som langt de fleste country/americanafans har. Også gjennom tekstene sier hun klart fra hvor hun står på dette området.
"Long Way Down" er et av høydepunktene på skiva i mine ører. Her i en akustisk versjon der Mancari klarer å ta med seg mye av stemninga fra studio:
"Golden" er en av de mest dvelende låtene på skiva, og Mancari gir oss her en video med mye storslått natur:
Enkle "Dirty Dishes" og fengende "Devils Mouth" er også to favoritter før vi kommer til den siste jeg poster, "Kitchen Dancing" med en sterk tekst om kjærlighet:
Albumet avsluttes med tittelsporet "Good Woman" som igjen er en dvelende vakker sang der Mancaris vakre stemme svever over musikken.
Becca Mancari er også del av en trio, Bermuda Triangle, men dette er altså hennes solodebut. En spennende debut som jeg er blitt glad i og som gjør meg forventningsfull til hva hun kommer med framover. Og siden jeg tror at dette er musikk som vil slå godt an også på denne sida av dammen så hadde det vært kjekt om noen hadde klart å booke henne til noen konserter her på berget.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar