Chely Wright

I går fikk jeg den nyeste CD-en til den amerikanske countrysangeren Chely Wright i postkassa, "Lifted Of The Ground". Chely Wright er ikke noen gjennomsnitts countryartist. Hun er den første etablerte amerikanske countrysangeren som har kommet ut av skapet som homo, eller lesbisk i hennes tilfelle.

Jeg liker country, det er noe med rytmen som tar meg, og jeg har vært over på Country Music Festival i Nashville. Samtidig er det bare å erkjenne at den jevne countryfan i USA er rimelig konservativ, og langt fra mitt politiske ståsted. Stort sett bryr det meg ikke, da det er musikken og opplevelsen den gir meg som er det viktigste.

Men jeg beundrer også de countryartistene som tør å stå opp, som ikke vil være helt mainstream. Som Dixie Chicks, som fikk forferdelig pes etter Natalie Maines uttalelse om at hun skammet seg over å være fra samme delstat som USA's (daværende) president. Jeg skal komme tilbake til Dixie Chicks i et senere innlegg, nå tar jeg for meg Chely Wright.

For hun fikk også veldig mye pes etter at hun kom ut av skapet ifjor. Mange "fans" vendte henne ryggen, ville ikke godta hennes rett til å være den hun er, kunne elske den hun vil. Rettigheter som vi ser på som selvfølgelige og universelle. Men ut fra den motgangen leverte altså Chely Wright "Lifted Of The Ground", et album med 11 sterke sanger. Sanger med kjærlighet og varme, sanger med fortvilelse, sanger med håp, sanger med et budskap.

For meg blir musikkopplevelsen størst når musikken, stemmen/talentet, personligheten og budskapet går i ett. Hver for seg kan du av de fire elementene få stor musikk, men når de går i ett, da blir opplevelsen sterkere.

Slik er det med de 11 sangene på dette albumet med Chely Wright, og en av de sterkeste sangene er "Notes For The Coroner". Lytt til teksten, den er sterk!