Sunshine Reverberation er et spennende rockeband fra Tromsø som er ute med sin tredje fullengder nå i januar. Bandet består av Karl Erik Djupnes (vokal, gitar), Erik Sigurd Jorung (gitar), Roger Tunheim Jakobsen (trommer) og Jon-André Dalbakk (bass). De beskriver musikken sin som psychrock, noe som er et nytt begrep for en glad amatør som meg, så da er det kjekt at begrepet garasjerock også brukes. Det har jeg nemlig et forhold til. Jeg forholder meg uansett til musikken jeg hører, og jeg kan ihvertfall konstatere at dette er et band som har sitt eget, særegne lydbilde. Og etter noen lytt, der jeg i starten var småskeptisk til enkelte av låtene er det nå blitt et album som jeg omfavner og som jeg liker godt å høre på.
Jeg synes at musikken har et fint driv, og en låt jeg vil framheve er The Monarch, der jeg i teksten legger merke til setninga I was born only to die. En rimelig deterministisk setning som inngir lite håp, men musikken derimot er stilig, spesielt gitarspillet.
Ants er også en låt det svinger av, og med en giar i starten som gir meg ørlite country/amerikana-vibber. Også her må jeg berømme gitarhåndteringen, spesiell og kult å høre på.
En ting jeg legger merke til er at det på enkelte av låtene er lange instrumentalparti. Bare instrumental blir lett monotont for meg, men lange instrumentale parti i låter derimot har jeg ikke noe imot. Det synes jeg er spennende da det gir hvert enkelt bandmedlem store muligheter til å skinne ekstra, og det lykkes dette bandet med.
An Android er en interessant tittel for meg som er dedikert til Android hva smarttelefoner angår. Og dette er en 5-minutters sak der hovedvekten er på det instrumentale. Her er det et skikkelig godt driv som jeg setter stor pris på, og som gjør det vanskelig å sitte stille. Og jeg merker meg at bassen er framtredende i enkelte mellomspill. For en som er blitt glad i bassens betydning for god rockemusikk er det kjekt å høre. Og for ikke å glemme trommene, der gjør Roger Tunheim Jakobsen en aldeles glimrende jobb!
Siste låt jeg tar med er Crawling, en låt som også har mange interessante elementer i seg.
Jeg må innrømme at jeg i min lytting ikke har lagt så innmari vekt på tekstene, borsett fra det jeg nevnte fra The Monarch. Basert på albumtittelen, som stiller et evigvarende filosofisk og eksistensielt spørsmål burde jeg nok gått dypere inn i den materien. Men det er ikke enkelt når det er så mye spennede og variert musikk å ta inn over seg. For her viser Sunshine Reverberation at de har veldig mye å fare med med sitt helt distinkte lydbilde. Noe som har gjort dette til en spennende lytteropplevelse!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar