Signe Marie Rustad er også en del av den store norake amerikanabølgen, eller nordicana, som det internasjonalt kalles. Derfor var det naturlig å ta for meg albumet hun slapp nylig, og det er et litt spesielt album. Det er bare sju låter, det varer litt over 32 min., og med et første spor som bare er på 1:40. Altså er dette i all hovedsak låter av en viss lengde.
Og jeg liker mye av det jeg hører, sjøl om jeg føler at en låt som I Loved You from Before er vel lang med sine 7 minutter. Den er en meget god og ettertenksom låt fram til 4:30, så synes jeg ettertenksomheten tar overhånd. Det blir for meg 2:30 som føles litt overflødig. Men døm selv, jeg kan se at det for noen gjør låten enda vakrere.
Hello It's Me er en behagelig sang, her kommer kvalitetene i Rustads sangstemme skikkelig godt fram. De lyse tonene i stemmen passer så godt til denne musikken, og det gir låten en ekstra dimensjon i mine ører.
Bark Up Someone's Elses Tree er en av de kuleste låttitlene jeg har sett, og det er også i en kul låt rent musikalsk. Enkel og litt nedpå, og igjen behagelig å høre på. Det er noen harmonier her som jeg sjelden hører og som jeg setter stor pris på, som f. eks. en litt spesiell gitar. Teksten er også vel verdt å få med seg, for det er meget bra lyrikk!
Waiting er en akustisk liten godsak som også varmer øregangene. På Carrickalinga har Rustad med seg Harald Lassen, og det er en rolig låt med et litt annet lydbilde i starten, men enkelt og nært og godt å høre på. Tittellåten Particles of Faith avslutter albumet, og her er Rustad alene med gitaren. Den sangen jeg måtte jobbe mest med for å få inn under huden, men etterhvert så satt den også. Mye grunnet várheten i Rustads stemme.
Så alt i alt er dette et av de albumene jeg kan sette på når jeg trenger hvile og å koble ut fra verden ellers. Et album som mest av alt kjennetegnes av Signe Marie Rustads váre stemme som gjør at jeg føler en ekstra nærhet til sangene.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar