Sommerferien er over, og jeg kan endelig blogge igjen! Det er så mye musikk å skrive om, og jeg håper at jeg klarer å få skrevet om de jeg ønsker å skrive om framover.
Jeg begynner med kanskje den rareste måten jeg har oppdaget en ny artist på. En dag i ferien stod mobilen på Spotify da jeg slo av lyset og la den i bukselomma. Etterhvert begynte den der å leve sitt eget liv, og da jeg tok den opp og slo på lyset så lyste albumet "Twilights" med Jesper Lindell mot meg. En artist jeg aldri hadde hørt om. Dette var så spesielt at jeg bare måtte høre på det, og dere gjetter riktig, jeg traff gull!
Det eneste jeg vet om Lindell er det som står i presentasjonen på nettopp Spotify. Han er fra Ludvika i Sverige og debuterte med suksess med EP-en "Little Less Blue" i 2017. Albumdebuten "Everyday Dreams" kom i 2019 på eget selskap etter at han brøt med sitt opprinnelige plateselskap grunnet uenigheter. Han flytta tilbake til Ludvika der han startet å øve med et band med gamle venner og forberedte turné i Skandinavia og Europa. Men pandemien rammet, og i tillegg fikk han en forverring av sin medfødte nyresykdom.
Men to års isolasjon førte også til mye ny musikk, og det er dette albumet, som kom ut 18. mars et resultat av. Jeg kan vel best beskrive det som poprock med sterke islett av blues og jazz i en miks som jeg sjelden hører. Og jeg liker det!
Spesielt første halvdel av dette 10-låters albumet er fylt med bare gromlåter. Det starter med Westcoast Rain, som har et fyldig, spennende og rytmisk lydbilde med både piano og blåsere.
If There Comes a Time er en behagelig og deilig låt som jeg har tatt inn på min spilleliste over Årets sanger. Det er en liten sårhet her som jeg bare elsker.
Tittellåten Twilight der Amy Helm er med på vokal har som de fleste låtene på skiva et mangefasettert lydbilde som fascinerer meg. Det er rett og slett spennende å høre på denne musikken, for jeg merker nye detaljer hele tiden, selv om jeg har hørt på albumet en del ganger nå.
Christmas Card er en mer nedpå låt, men mektig i all sin enkelhet. Også her en litt sår atmosfære som løfter låten. Ikke minst bidrar Lindell selv til det, med en stemme som har mye sårhet i seg. Og den kvinnelige bakgrunnsvokalen er også førsteklasses. Tilsammen blir dette magi!
Til slutt må jeg ta med tøffe Nights Like These, som har et sterkt drag av blues over seg. Igjen en mektig låt som bare er å elske.
Som nevnt var det en merkelig måte jeg oppdaget Jesper Lindell og dette albumet på, og når jeg oppdager nye artister ved en ren tilfeldighet så sier en indre stemme til meg at dette må jeg sjekke ut. Som oftest blir jeg ikke skuffet, ja, denne gangen traff jeg gull. For dette er et ypperlig album med en type musikk jeg sjelden hører. Jesper Lindell har her funnet seg en nisje jeg håper at han fortsetter i. Jeg er ihvertfall med på den reisen.
Jeg må vel til slutt si at jeg selvsagt har hørt musikk som dette før, men akkurat nå klarer jeg ikke å grave fram fra hukommelsen hvilke artister Lindell eventuelt kan sammenlignes med.
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar