Amanda Shires - Take It Like A Man

Amanda Shires ter ute med sitt første album på fire år. Og hun gjør det på en sterk måte på flere av låtene. Musikalsk sett er hun i balladeland, og det kler henne. 

Åpningssporet Hawk For The Dove er både en mektig og en litt mørk låt. Den er herlig bygd opp, jeg elsker dramaet i den, og på slutten får vi også en ilter fele som Shires selvsagt trakterer selv. Fela er jo hennes instrument. Dessuten, medvokalisten som kommer inn med trouble, trouble, trouble har en nesten magisk virkning på låten.

Tittellåten Take It Like A Man er også en mystisk og litt mørk låt der Shires briljerer vokalt. Hun har en stemme som fortryller og som leverer på sitt aller beste her. Dessuten er Shires mann Jason Isbell aldeles briljant på gitar, og sammen med de andre musikerne gjør de denne låten til en sann nytelse.

Empty Cups fullbyrder en perfekt trio med åpningslåter. Her har Shires med seg Maren Morris, og dette er bare så nydelig. Vakre harmonier, to skjønne stemmer som gjør denne låten til en frydefull opplevelse som har gått inn på lista mi over Årets sanger 2022.

Don't Be Alarmed og Fault Lines er også mektige låter, og det er en stemning på disse fem låtene som minner meg om Reba McEntires magiske, mystiske og ja, mektige versjon av The Night The Lights Went Out in Georgia (først gitt ut av Vicki Lawrence). Skulle ikke forundre meg om Amanda Shires har hatt den versjonen litt i tankene når hun har arbeidet med dette albumet.

Here He Comes er den musikalsk sett mest "lettbeinte" låten, jeg elsker hvor fengende den er, samtidig som Shires igjen leverer en uovertruffen vokal.

Bad Behavior er litt stillestående, men er på den annen side en meget stemningsfull låt, og jeg liker koringa her, den løfter låten. Og etter å ha hørt på den noen ganger, så har den vokst hos meg. Stupid Love er en av to låter som skiller seg ut med tilstedeværelsen av blåsere, og igjen er det Shires vokal som er førsteklasses, selv om låten ikke går 100% hjem hos meg. På Lonely At Night flørter Shires med jazzen, og jeg får litt storbandsvibber. Det er ikke helt musikken som jeg føler for, derfor blir ikke den en høydare hos meg.

Så avsluttes det hele med break-uplåten Everything Has It's Time. Den er vakker og den er sår, slik en god break-up låt skal være.

Alt i alt så er dette et nytt solid album fra Amanda Shires. Hun stråler med sin blendende og allsidige vokal gjennom hele albumet, og dette er musikk som gir ihvertfall meg en sårt tiltrengt indre ro.

Karakter: 5,5/6.