Dette er ei skive som har stått på lista mi en stund, all den stund den kom ut 25. februar. Det var en mer enn rosende omtale i Dust of Daylight som gjorde at jeg satte dette bandet ledet av Amanda Anne Platt på lista mi, og nå i en drøy uke har jeg hatt disse 20 låtene på repeat.
Og det er litt av et prosjekt som ligger bak dette albumet. For i 9 måneder ifjor kom Platt og The Honeycutters ut med en singel med to låter hver måned. En låt med fullt band og en mer akustisk. Med et tillegg på to låter ble dette et dobbeltalbum, der første delen, "The Devil" er den med fullt band, mens den mer akustiske er de ti siste og er "The Deep Blue Sea". En meget interessant måte og gi ut musikk på. Og når jeg leser anmeldelsen i Dust of Dayligt skjønner jeg jo at dette var en fest å være med på for anmelderen gjennom 2021.
Jeg er blitt kjent med låtene som et dobbeltalbum, og jeg deler mye av begeistringen. Dette er behagelig, fengende og deilig musikk i første halvdel, og mer ettertenksomt og dvelende i andre del. Det er da også den andre delen jeg har måttet jobbe mest med som lytter, da de ti første låtene er mer umiddelbare. Men jeg har tatt den tiden som har trengtes for å komme inn i låtene på del 2, og enden på visa er at jeg synes dette fungerer skikkelig godt.
Åpningslåten New York er om å rydde i barndomshjemmet etter at foreldrene har solgt det, og møte seg selv som barn. Det er blitt en rørende video, og låten er perfekt oppbygd synes jeg.
The Devil, som har vært med på å gi albumet navn er en herlig countrylåt. Om ektemannen som det fort viste seg ikke var et så godt partnervalg likevel. Her er en del bitterhet og revansjelyst, men fortalt på en strålende måte. En dyster tittel er rett og slett blitt en perle av en countrylåt:
Av alle de andre nydelige sangene på første del velger jeg en annen countryperle, Great Confession. Siden forrige album har Platt og ektemannen fått en datter, og dette er hennes sang til det nye familiemedlemmet.
Men altså, jeg elsker alle låtene på denne del 1, Girls Like You, Eurydice, Perfect Word, Desert Flowers, Saint Sebastian, Dallas og Burn er alle låter som jeg er blitt skikkelig glad i. De er som nevnt umiddelbare, de satt tvert hos meg og jeg hører en vokalist og et band som er i sann harmoni. Det er rett og slett bare og nyte!
Over til del 2, "The Deep Blue Sea" og min største favoritt der er Another Winter's Gone. Dette er en låt med vakre harmonier, og er blitt en elsklåt.
Even Good Men Get the Blues er en ettertenksom perle. En låt som får meg til å tenke. Ingen går gjennom livet uten nedturer, og selv de som vi ser opp til som gode mennesker og forbilder har stunder der de føler seg deppa og utenfor. Det er en del av livet, og det er dette denne sangen minner oss om.
Til slutt, Lessons in Gravity. Igjen nydelig fortalt av Amanda Anne Platt, og musikken, der pianoet er sentralt, duver med og gjør dette til en behagelig liten perle dette også.
Med et unntak så er jeg etterhvert blitt skikkelig glad i de mer stillferdige låtene på denne delen også. Og den ene litt stillestående låten jeg ikke helt får inn under huden er ikke nok til å rokke ved min hyllest til Amanda Anne Platt & The Honeycutters for dette vakre albumet. Dette er musikk som gir meg en indre fred og et hardt tiltrengt friminutt fra en verden som mer og mer mer går av hengslene.
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar