Jeg må ærlig innrømme at Demi Lovato for meg har vært et navn knytta til dop og skandaler mer enn musikk. Så leser jeg en artikkel i VG knytta til hennes nye album og hennes overdose i 2018 der hun iflg. henne selv bare var 5 - 10 minutter fra å dø. Det får meg til å høre på albumet, og hva er det jeg får høre?
Jeg får rett og slett høre en ung artist (fylte 30 nå i august) som for åpen scene blottlegger sine indre demoner og sin kamp mot rusen. Jeg blir berørt, for jeg får høre tankene og følelsene til mennesket bak skandalene. Vel er noen få av de 16 låtene mer bråk enn musikk, men likevel er det de følelsene og den kampen som ligger bak som skinner igjennom nesten hver eneste låt. Hun sa i den artikkelen at fremdeles klarer hennes nærmeste ikke å stole på henne, og at den eneste måten hun kan få de til å gjøre det er å vise at hun er til å stole på, at hun mener det hun sier. Samtidig leser jeg mellom linjene mens jeg hører på albumet at en rusbrukers liv ofte er å falle for så og reise seg igjen, og at det også gjelder for Demi Lovato. Og det er spesielt sitatet "Jeg klarer aldri å slippe det som skjedde, alt som jeg utsatte mine nærmeste for. Det endte opp med at de også led" som gjør et dypt inntrykk.
Så over til musikken, og det er de tre låtene som går rett på rusproblemene som sitter sterkest tilbake. Ingen av de er så konkret som SKIN OF MY TEETH som henspeiler på hvor tett hun var på døden, og på at kampen mot rusen er en krig hun må kjempe hele tiden.
Det å høre denne låten gir meg assosiasjoner til Kris Kristofferson-låtene Sunday Mornin' Comin' Down og To Beat the Devil, og jeg føler at dette er den sterkeste musikalske beskrivelsen av hvordan det er å leve et liv med rus siden de to låtene. Forøvrig låter vår egen K.M. Myrland gjorde like sterke norske versjoner av, AA's Søndagsmorgen og Bleika Sannhet. Det er på det planet denne låten er, så sterk er den.
Så får vi DEAD FRIENDS, også det en virkelighet mange rusmisbrukere må forholde seg til. Hvorfor lever jeg, når flere av mine venner er døde?
HELP ME er slik jeg tolker den om den kampen Lovato hver dag må kjempe mot sine indre demoner. Artisten ved navn Dead Sara er med på å gi låten og budskapet en ekstra tyngde.
HAPPY ENDING er en litt sår låt om det å ikke passe inn og frykten for å dø mens hun leter etter en lykkelig slutt. Også dette en sterk låt som mange vil kjenne seg igjen i:
Rent musikalsk er SUBSTANCE en av mine største favoritter her. En tekst med flere lag. Substance, eller substans er et ord som kan brukes på narkotiske stoff, men kan også brukes i forhold til det å lete etter innhold i livet. For Lovato ble stoff en måte å lete etter innhold i livet, en leting som hun beskriver ga henne et liv fylt av ensomhet og uten kjærlighet.
.Til slutt tar jeg med 29, også det en låt og en tekst med flere lag.
Musikalsk sett er ikke dette et perfekt album, det er som nevnt noen få låter her som er mer bråk i mine ører. Men musikk skal ikke være perfekt bestandig. Musikk skal også være følelser, og musikk skal også fortelle en historie som du kan relatere til, som du kan leve deg inn i og kjenne deg igjen i. Og der vinner Demi Lovato stort med denne skiva. For hun tar sin kamp mot sine indre demoner, mot rusen og for livet ut til verden, eller ihvertfall til oss som vil høre på. Hun vet at fallhøyden er stor, at reaksjonene vil bli mange hvis hun havner på kjøret igjen. Likevel tar hun den kampen med flomlyset rettet mot seg. Det får meg til å føle en stor RESPEKT for henne, og jeg heier på henne i den kampen hun fører hver dag. En kamp også mange mennesker rundt oss kjemper hver bidige dag, mot indre demoner, mot rusen og for livet.
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar