American Aquarium - Lamentations

BJ Barham og hans American Aquarium er ute med sitt 9. studioalbum og igjen har Barham foretatt store utskiftninger i bandet. Eneste igjen fra det strålende "Things Change" fra 2018 er gitaristen Shane Boeker. De nye er Neil Jones på pedal steel, Rhett Huffman på tangenter, Alden Hedges på bass og Ryan Van Fleet på trommer.

Igjen er det historiefortelleren BJ Barham som står i fokus. Han har også denne gangen mye å si om det amerikanske samfunnet han ser rundt seg, men også mer personlige tekster har funnet sin plass. Barham veksler fint mellom å være observatør, fortelle egne historier og fortelle en tenkt persons historie. Uansett så er det historier og sanger som gjør inntrykk. Musikalsk er det på en del av låtene mer country enn forrige gang, dette er musikalsk sett ikke så hardtslående som Drive-By Truckers, men tekstene gjør at dette likevel er et album som treffer meg hardt.

Det begynner med mektige Me + Mine (Lamentations) som er et knallsterkt anthem for hele skiva. En monumental låt som begraver "The American Dream". En bredside mot politikere med fagre løfter om å bringe tilbake jobber som forlengst har forsvunnet og som er så langt ute til høyre eller venstre at de ikke bryr seg om alle de som er i midten:

Barham er fra Raleigh, North California og han har da sørstatsblod i årene. Og i A Better South tar han et nytt oppgjør, denne gang med konservatismen i sørstatene og manges dyrking av gamle "idealer", spesielt hos foreldrene til de som nå er unge, som f. eks. segregering. Men her er også et håp om en framtid som gir oss et åpnere og mer tolerant og frisynt sør. En sang der vi tydelig merker den større vektlegginga som det er i retning country på dette albumet:

"Lamentations" betyr rett oversatt klagesanger, men sjøl om noen av tekstene med rette kan kalles klagesanger gjelder ikke det samme for musikken. For den er til tider fengende og gjør at det rykker i foten. Brightleaf + Burley er et anna godt eksempel på det:

En sang som gjør inntrykk er The Day I Learned To Lie To You og da jeg hørte den var jeg redd for at Barham hadde spilt over styr forholdet til kona, som han lovpriste i I Gave Up the Drinking (Before She Gave Up On Me) fra "Things Change", men heldigvis er det her en historie der Barham setter seg inn i historien til en tenkt person som har gjort nettopp det, lært seg til å lyve overfor partneren. Her en nedstrippa liveversjon:

På avslutningssporet The Long Haul tar Barham igjen et oppgjør, denne gang med de som mener han burde gitt seg med musikk forlengst og at han ikke lager så god musikk som tørrlagt som da han var på kjøret. Og det gjør også inntrykk når han forteller om sin kones svar på hvorfor hun holder stand ved hans side: "I ain't gonna be just another song about walkin' away":

På denne videoen ser vi også platas produsent, Shooter Jennings, og da forstår jeg også hvorfor American Aquarium lener seg mer på countryen her enn på "Things Change". Barham har da også lovprist Jennings' arbeid med dette prosjektet og hans betydning for at det er blitt et godt resultat.

Og et godt resultat er det. Sjøl om musikken i all hovedsak er mer neddempa enn på den forrige skiva så er det likevel musikk som treffer meg. I den sammenheng vil jeg også nevne Six Years Come September som både musikalsk og måten å framføre den på fint kunne vært en låt i Bruce Springsteens katalog. Egentlig er det bare en av de ti låtene som ikke helt fanger min store interesse, ellers er dette musikk og tekster som for meg er meget viktig å ta med seg i 2020.

Karakter: 5,5.