Kari Rueslåtten - Sørgekåpe

Kari Rueslåtten er en av de fineste kvinnestemmene vi har og hun har i sin karriere vært innom mye etter oppstarten som vokalist i doommetalbandet The 3rd and the Mortal i 1992. Hun har gitt ut mye som er inspirert av norsk folkemusikk og har en stor og dedikert fanbase over hele verden. Hun har også samarbeida med metalvokalistene Anneke van Giersbergen og Liv Kristine Espenæs i prosjektet The Sirens, med konserter over det meste av kloden.

Når hun nå er ute med sitt 9. studioalbum er det for første gang på norsk siden debuten med "Spindelsinn" i 1997. Hun presenterte noe av materialet på en nettkonsert i serien Moskus Sessions tidl. i vår og det gjorde meg interessert i denne skiva, som ble gitt ut nå 8. mai.

Og dette er vakker musikk som jeg er blitt glad i. Det er flere av disse 9 låtene som bare er å nyte og å la roen senke seg helt til. Noe vi absolutt trenger i den utfordrende tida vi nå lever i.

Tittellåten er åpningssporet og til den er det laget en stemningsfull video som kler musikken og sangen:

Svever er blitt en favoritt hos meg med et bredere lysbilde enn åpningssporet. Rueslåttens stemme svever vakkert over musikken på en måte som gjør at låttittelen er helt perfekt:

Tekstene er nære og personlige, om de nære ting i et forhold og om det å gi slipp og å se at ens barn løfter sine vinger for å prøve livet på egen hånd. Blind er en av de fineste tekstene jeg har hørt på norsk om forholdet til ens utkårede. Dette er rett og slett utsøkt poesi og vitner om en artist og låtskriver som er ekstremt dyktig i å finne gode bilder og nye måter å uttrykke følelser på. Her følelsen av å ikke helt strekke til overfor den man elsker og har valgt å dele livet sitt med.

Alt Brenner Nå er som også tittelen antyder platas mest dramatiske spor, både musikalsk og tekstmessig.

Savn er en sterk beskrivelse av hvordan savn kan prege ens liv, og ønsket om å bekjempe savnet, røyke det ut. En vár og nær sang. Øye for Øye er bare 1:35 lang, men er som Alt Brenner Nå dramatisk i tekst og musikk. Når den slutter føler jeg egentlig at den har vart mye lenger fordi den er så kompleks og det er så mye å absorbere av både musikk og tekst.

Albumet avsluttes med det mektige anthemet Storefjell på over 6 minutter. Om å se sitt barn frigjøre seg fra barndomshjemmet og fly ut i verden. Sjelden har en mors følelser rundt det blitt så nennsomt og nydelig beskrevet på norsk. Jeg kan heller ikke unnlate å nevne Månen Lyser Ned og Mørket Faller, sterke og vakre låter det også.

I det hele tatt så er vakkert det rette adjektivet å bruke om dette albumet. Verken mer eller mindre, det er kanskje det beste skussmålet musikk kan få. Ihvertfall fra meg. Jeg liker vanligvis best musikk som er fengende, som det er driv i. Jeg savner ikke det et eneste sekund her, for jeg blir dratt inn i en verden av velvære som gir meg i ro i mitt indre.

Karakter: 6.