John Prine imponerte meg med 2016-albumet "For Better, Or Worse", et album med coverlåter gitt ut det året han fylte 70. Nå er han ute med et album med ti helt nye låter, og som mange artister som når skjels år alder filosoferer også Prine om livets forgjengelighet og om hva som er viktig når en er kommet opp i årene.
Jeg synes igjen at Prine leverer et sjelfullt album. Vi hører at han ikke er noen ungfole lenger, men samtidig så svinger det skikkelig bra av enkelte av låtene, som åpningssporet Knockin' on Your Screen Door:
Musikken er til tider minimalistisk, men det kler Prine og det kler tekstene. The Lonesome Friends of Science er en slik låt, med en underfundig tekst:
Dette er ei plate som har nådd 5. plass på Billboards Hot 200 og 2. plass på countryalbumlista. Det er godt å se at også amerikanerne verdsetter slik jordnær og ekte musikk som Prine gir sitt publikum. En artig sang er denne med den lange tittelen Egg & Daughter Nite, Lincoln Nebraska, 1967 (Crazy Bone).
Nå er ikke jeg noen troende, men jeg kan ikke dy meg likevel, bare må ta med Prines snakkende og syngende flanerier, med barnelatter i bakgrunnen om hva som kan vente etter dette livet:
Litt skranglete er det på denne skiva, men det er spilt inn med ekthet, varme og kjærlighet, og det er det som teller for meg. Og her er flere perler som I Have Met My Baby Today, No Ordinary Blue, Boundless Love og God Only Knows. Konklusjonen er at veteranen John Prine har gitt meg ei plate å bli glad i! Mer er egentlig ikke å si om den saken.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar